søndag 7. desember 2008

PUMAens grep om APen

I sist uke gikk sametingsrepresentant Johan Mikkel Sara ut å proklamerte at Ann-Mari Thomassen må sparkes som leder av sametingets tilskuddstyre. Utrolig nok med velsignelse fra AP! Selv om tilskuddstyret velges for en sametingsperiode i hht. sametingets forretningsorden, kan selvfølgelig et flertall fatte de beslutninger de vil. Dette er demokratiets spilleregeler. Det kan de gjøre selv om det skulle stride mot eget regelverk. Nå er det ikke demokratiets spilleregler som i første omgang er interessant i denne sammenheng, men heller hvordan AP velvillig har latt seg dandere av en enmannsliste som brøt samarbeidet med AP nettopp pga Aps håndtering av rettighetsspørsmålene. Johan Mikkel Sara sa den gang rett ut at Aps rettighetspolitikk stod sterkt i strid mot hans syn på samiske rettigheter og at AP ikke kunne rettigheter. Det ble et bittert brudd, som gjorde at han etterhvert søkte seg inn i varmen til NSR. Det ble et samarbeid som også etterhvert endte med et brudd. Nå er Johan Mikkel Sara atter på frierføtter til AP og han har fått napp så det holder. Da AP overtok makten i sametinget høsten 2007, valgte de å gå inn i et mindretallsråd fordi de ikke ønsket å la seg diktere av smågruppene. Etterhvert har vel AP innsett at det stemmer det NSR allerede sa ved maktskiftet i 2007 om at sametingssystemet ikke er bygd opp for et mindretallsstyre. Selv om AP gikk ut å flagget høyt at de ikke ville la seg diktere av noen, synes det som at listen Samer bosatt i Sør-Norge v/ Johan Mikkel Sara har klart å få selve sametingspresidenten med på å sparke Ann-Mari Thomassen fra lederplassen i tilskuddstyret. Dette til tross for at utspillet fra Johan Mikkel Sara åpenbart er hans personlige hevntokt mot Thomassen, og som føyer seg inn i rekken av andre utspill han har hatt mot henne opp gjennom tidene. Jeg kunne ha forstått det dersom AP ved å foreta ledskiftet ville sikre seg et flertall i tilskuddstyret, men det har de jo allerede i dag. Dermed vil ikke dette skiftet ha noen som helst praktisk betydning for flertallet i styret, noe som gjør saken desto underligere. Dermed står vi tilbake med et skittent politisk spill fra Saras side, som meget overraskende synes å være bifalt av sametingepresident Egil Olli. Det ligger ikke mye statmannstakter i dette, og jeg må bare si meg enig med Aili som uttrykte at hun har mistet respekten for Olli gjennom denne saken. Dette viser også at AP er villig til å gå over lik for å holde på makten, og ingen behøver å bli overrasket hvis Johan Mikkel Sara plutselig skulle seile opp som Aps visepresidentkandidat når den tid kommer. Såpass bør han få betalt for Aps støtte i denne viktige saken!

onsdag 3. desember 2008

Tenk...bare 100 kroner..

Jeg var en liten handelstur nede i byen idag, hvor jeg kom i skade for å overhøre en samtale mellom to unggutter i 10-12 års alderen. De stod og diskuterte penger. De ene hadde fått 100 kr. i gebursdagsgave her om dagen. "Tenk...bare 100 kroner - Ho kunne like gjerne ha latt være å gi nåkka". Den andre var hjertens enig. Hvilken gavesum som hadde vært passende, fikk jeg ikke klarhet i før jeg hastet videre. Likevel gjorde denne lille snutten av en samtale inntrykk, og jeg måtte tenke tilbake når jeg selv var barn. Jeg fikk ikke i pose og sekk, og lærte tidlig at man skal sette pris på det man får om det er stort eller lite. Mange av den oppvoksende generasjon vet ikke hva det vil si og mangle noe, tvert i mot har overfloden gjort oss selviske og kravstore. Som foreldre har vi et ansvar, og jeg må si den den lille samtalen ga meg selv en liten vekker da jeg bare må innrømme at vi ikke har spart på noe når det gjelder lillegutt. Trekker jeg det hele litt videre, til finanskrisen, tror jeg denne har lært noen og enhver av oss en lekse om at man skal ikke ta ting for gitt. Norske finansanalytikere har kommet med uttalelser som har skapt overskrifter i Dagens Næringsliv som eksempelvis "Ser ingen lyspunkter", "Et slag i trynet" og "Det blir litt jul i år, også...". Dette viser de alvorlige rystelser som finanskrisa har skapt i verdensøkonomiens grunnvoller, og som har ført til etterskjelv i mange norske pengebøker. Jeg tror faktisk at finanskrisa er det beste som kunne skje her i Norge, noe som nok gjorde at vi alle og enhver måtte stoppe opp og tenke på det forbruk man har og hvorvidt man trenger det man kjøper. Også den yngre generasjon trengte denne tankevekkeren. Nå gjelder det å ha dette i bakhodet når julens gavedryss planlegges i forhold til våre håpefulle..

tirsdag 2. desember 2008

Mannen med ATVn og kvinnen med sekken..

Sametingspresident Olli har nylig deltatt på et folkemøte i Tana hvor motorferdselsloven var tema. Her etterlyser Olli kvinnenes engasjement i saken. Nå kan det være mange grunner til at kvinner ikke lar seg hisse opp av lovforslaget i samme grad som menn. En grunn kan være at det er flest menn som bruker motoriserte kjøretøy, det være seg scooter eller firehjuling. For næringsutøvere er disse uunværlige hjelpemidler i den daglige drift, og har i ellers liten interesse i fritidsøyemed. Nå er det ikke næringsutøverne som har ropt høyest i denne sammenheng, men heller de som bruker disse kjøretøyene til forlystelse i skog og mark. Det er i allefall mitt inntrykk! Jeg kan ikke snakke for andre kvinner enn meg selv, men for meg blir det litt uforståelig at man må ha en ATV eller scooter mellom bena for å nyte gode naturopplevelser. De gode opplevelsene får man gjennom den stillhet som naturen selv gir, og jeg har dessuten båret mange kilo fisk og bær ned fra fjellet uten at jeg har fått varige mén av det. Jeg er opptatt av å ivareta naturen på slik måte at den kan overleveres til neste generasjon, og mener derfor det er riktig å ha en restriktiv holdning til motorisert ferdsel generelt og barmarkskjøring spesielt.

onsdag 26. november 2008

Om politikk og media og inhabilitet og sånn...

Spørsmålet om inhabilitet kan kan være vanskelig for noen og enhver av oss, noe sametingets budsjettbehandling har vist denne uken. I mange tilfeller kan det være like greit å handle etter føre-var-prinsippet i stedet for å la det stå til å håpe på det beste. Men i det siste har inhabilitetsspørsmålet i forhold til sametingets representanter tatt noe av, så mye at vi ved neste budsjettbehandling kan komme i den situasjonen at omtrent samtlige representanter må på gangen under avstemningen i plenum. Å innhente vara vil heller ikke hjelpe, da de sannsynligvis vil være inhabile de også. Nå er jeg litt usikker på hvor langt man skal strekke denne problemstillingen, men vi har jo sett at det kan dukke opp både utilsiktede og delikate avsløringer i kjølvannet av inhabilitetproblematikken, noe som bl.a har ført til at Sagat har fått så ørene flagret i tillegg til at de kanskje må stå til rette for PFU. Nå kan vel ikke Sagat klandres i så måte ettersom de under sin reseach ble møtt med sprikede faktaopplysninger som var egnet til å villede både avisa og nysgjerrige lesere. Hva som er fleip eller fakta skal jeg ikke mene noe om, men det kan kanskje være et varsku til oss representanter at man ikke nødvendigvis er inhabil i ALLE sammehenger.

En sann historie fra yttersia av Senja...

Mens jeg er i det skriveglade hjørnet skal jeg legge politikken litt til side og heller fortelle om en sann historie fra Senja..
En bonde, som representerte Senterpartiet i kommunestyret, hadde vært på en liten studietur på Husøy. Der ble han særdeles godt kjent med kona til en fisker på øya. Så godt kjent ble de at det endte med farskapssak. Fiskeren var heldigvis en godmodig yttersiværing, som var svært glad i sin kone. Han tilga derfor det som hadde skjedd og ville beholde både kone og barn. Men han mente bonden skulle gjøre opp for seg, og derfor ble det reist sak for Senja Tingrett. Dommeren ville høre begger parters syn i saka. Bonden ble avhørt først, og han tok utgangspunkt i Jordlovens § 36, 2. ledd punkt D, som lyder: "Hvis en del av bondens sed faller på annen manns grunn, skal grøde tilfalle grunneieren". Fiskeren var forsåvidt enig i dette,men han ville gjerne få tilføye § 16 i Lov om fiske og fangst som sier: "Hvis faststående redskap settes innenfor grunnlinjen på annen manns grunn, skal det kappes så tett inn til festet som mulig, for dermed å hindre at ny skade oppstår".

Kjøpslåing og salg

I dag fortalte Olav Eliassen hvordan Aps sametingsgruppe hadde jobbet for å få samlet støtte til sitt budsjettforslag. Olaf, som er en ærlig og redelig mann, fortalte at AP hadde kontaktet han og spurt hvor mye han trengte til kultursentert i Billefjord. Han svarte at «vi trenger 500.000,-», noe han ogsåfikk. Jeg antar AP har benyttet samme metode i forhold til de øvrige smågruppene i sin iver etter å innhente støtte til rådets budsjettforslag. Jeg vil tro den totale salgssummen utgjør noen hundre tusen. Den endelige «pris» vil nok bli synliggjort gjennom de søknader som etterhvert vil komme til tilskuddsstyret, og som vil bli loset gjennom styret med et flertall der AP-stemmene inngår. Det har de jo forpliktet seg til. Det morsomme i saken er at representant Anders Urheim tok ordet like etter Olafs innlegg hvor han til alt overmål kritiserte NSR for kjøpslåing under budsjettforhandlingene. Da kunne jeg ikke annet enn le, da vi nettopp var blitt gjort kjent med hvor den virkelige kjøpslåingen hadde foregått. Om Aps budsjettavtaler er forankret i tilskuddstyrepotten vil tiden vise. Vi skal i allefall følge nøye med.

Skammens monumenter...

Arbeiderpartiets sametingsgruppe har sammen med sametingsrepresentant Anders Urheim benyttet en retorikk under dette plenum der de karakteriserer NSR som en produsent av skammens monumenter og viser til at NSR bør skamme seg over den jobben de har gjort opp gjennom tidene. Disse uttalelsene får meg til å tenke hvordan AP i lokalpolitikken på mine hjemtrakter har harselert med samiske saker, der AP helt bevisst har forsøkt å stoppe den samiske samfunnsutviklingen gjennom sin flertallsmakt. Dette kan også kalles strukturell rasisme. Den negative holdningen til det samiske har fra APs side i kommunen har vært så tydelig at dersom vi ikke hadde visst bedre, ville vi antakelig ha følt skam over å i det hele tatt å ha tenkt tanken om å fremme samiske saker i området. Denne tankegangen ser dessverre ut til å gjennomsyre Arbeiderpartiet i Sametinget,som faktisk mener at NSR skal føle skam for den jobb som er gjort for det samiske samfunn. NSR har stått i front for kampen om samiske rettigheter, mens andre igjen har valgt å ligge i dekning bak ryggen på NSR. Det er lett å kritisere når man kommer til dekket bord. Det som i allefall er sikkert, er at det samiske samfunnet ikke hadde vært der vi er i dag om AP hadde hatt regien i forhold til disse sakene. Det er bare å vise til den rettighetsdebatt som pågikk på 90-tallet der APs sametingsgruppe hardnakket gikk inn for å fjerne begrepet selvbestemmelse en gang for alle. For meg er det utrolig å tenke på at AP faktisk mente at medbestemmelse var mer enn nok. Og det som virkelig blir skremmende, er å tenke på hva som ville ha skjedd dersom AP på dette tidspunktet hadde vært i posisjon på Sametinget. Det hadde bl.a medført at verken finnmarksloven, Kystfiskeutvalget eller SRU II hadde eksistert. Vi ville også ha vært akterutseilt i forhold rettighetsspørsmål både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Når AP nå etter hvert har innsett at NSRs veivalg har vært riktig, kommer de diltende etter for så å legge seg tettere og tettere opp til NSRs politikk. Det er ikke noe galt i det, bevares, men AP bør være ydmyk for den historien som ligger bak Sametinget og det at vi samepolitisk er der vi er i dag!!

tirsdag 25. november 2008

Sametingsrådets hemmelighetskremmeri fortsetter..

I dagens Sagat kan man lese om et AP-sametingsråd som i all hemmelighet har sikret seg doble lønnsøkninger ved å foreta en justering i sametingsbudsjettet som verken komiteleder eller APs sametingsgruppe var informert om på forhånd.

Jeg skal ikke kaste meg i debatten om lønningene som sådan, men heller hvordan denne saken er håndtert fra rådets side. Etter mitt skjønn er det ganske alvorlig når komiteleder Roger Pedersen som en siste avklaring i budsjettsaken spør sametingsrådet om det er noe i budsjettet han bør vite om. Når rådet svarer nei på dette spørsmålet (vel vitende om at så ikke er tilfelle), er det all grunn til å reagere. I ettertid viser det seg nemlig at rådet har foretatt en justering som omhandler ikke uvesentlige kr. 200.000,- av sametingets budsjett som skal gå til egen lønnsforhøyelse. Når denne justeringen i tillegg søkes kamuflert gjennom et bevisst hemmelighold, må man påregne bråk.

Det er grunn til å spørre om det i løpet av budsjettbehandlingen vil "ramle flere skjeletter ut av skapet"? Det vil i såfall ikke overraske. Denne saken viser bare på ny hvordan AP jobber, der hemmelighetskremmeri og tilbakeholdelse av informasjon er blitt en del av sametingets hverdag. Slik kan vi ikke ha det. Da AP var i opposisjon var de svært så opptatt av åpenhet og at sametinget må nærmere folket. AP-rådets stunt i forhold til egne lønnsøkninger føyer seg bare inn i rekken i saker hvor AP viser at de verken er opptatt av å komme nærmere det samiske folk eller ha åpenhet til samfunnet rundt.

Sametingsrådets Houdini-manøvre

Under dagens debatt om sametingsrådets beretning var det rene Houdini-tilstander fra AP-rådets side i forhold til de spørsmål som ble stilt fra opposisjonens side. I stedet for å gi konkrete svar, buktet og vred rådet seg ut av spørsmålene ved å dreie fokuset over på et innhold som det ikke var blitt spurt om.

Jeg tolker rådets unnfallenhet dithen at de enten ikke har satt seg godt nok inn i sakene eller så foreligger det et bevisst valg om å ikke gi et svar. Det kan jo skyldes at rådet med dette søker å unngå en debatt som ville sette fokus på rådets virksomhet.

Som et eksempel kan jeg vise til mitt innlegg hvor jeg bl.a ba sametingsrådet om å gi en redegjørelse for de faglige vurderinger som er gjort i saken om bruken av samiske barns skjelettmateriale i forskningsøyemed samt få innsyn i bakgrunnsmaterialet. I stedet for å forholde seg til det jeg konkret ba om, vridde sametingspresidenten dette til å være en kritikk av at rådet hadde sagt nei i saken. En slik vinkling provoserer, spesielt da mange av oss har friskt i minne rådsmedlem Hilde Nyvolls uttalelser i media i 2007 hvor hun klart uttrykte at det samiske skjelettmaterialet bare kunne forbli på anatomisk institutt da man fra samiske side verken har plass til å oppbevare skjelettene eller kompetanse til å konservere disse. Spørsmålet om tilbakeføring og etiske spørsmål var tydeligvis ikke noe rådet var opptatt av på den tiden. Etter at jeg tok opp saken fra NSRs side, har tydeligvis også rådet sett problemstillingne knyttet til bruk og oppbevaring av det samiske skjelettmaterialet.

I forhold til dagens plenumsbehandling hører det med til historien at jeg etter å ha stilt spørsmålet 2 ganger fikk forelagt de dokumentene jeg ba om.

mandag 10. november 2008

Fremskrittspartiets satsning til sametingsvalget.

Jeg leser i dagens Sagat at Frp satser sterkt til sametingsvalget, hvor de skal stille lister i 5 av nordligste valgkretsene. For å vinne mandater topper de listene med profilerte samer som har sagt seg villig til å drive samepolitisk valgkamp for partiet.

For meg blir det et paradoks at Frp i det hele tatt vurderer å stille lister til sametingsvalget, spesielt med tanke på det grunnsynet de har i forhold til det samiske. Eksemplene er mange. I deres partiprogram for 2005 – 2009 fremkommer det helt klart at ett av Frp`s prinsipper er å «Avvikle Sametinget». FrP mener videre at ILO-konvensjon nr. 169 er irrelevant som instrument for å regulere forholdet mellom samisk og norsk etnisitet i norge. Når det gjelder samisk språk mener FrP at det kun skal være ett hovedspråk i Norge, og det er norsk. Dette innebærer at samisk skal reduseres til et valgfritt sidemål. FrP har dessuten markert seg i stortingssammenheng ved at de jevnt over ikke har støttet en eneste samepolitisk sak, det være seg kultursatsning, rettigheter, språk eller annet. Disse eksemplene viser alene at FrP, med sin politikk, kun har til formål å rive ned det møysommelige arbeidet som det samepolitisk har vært kjempet for i flere titalls år.

Hvordan skal de samene som stiller på FrPs lister kunne forsvare dette i en valgkamp, og ikke minst i sametinget, dersom de skulle få inn mandater?

Vanligvis har jeg stor respekt for mine samepolitiske kollegaer, men jeg må innrømme at det blir vanskelig å ta FrP seriøst når man vet hvilket syn som ligger til grunn for deres «samepolitikk». Som same er jeg opptatt av å fortsatt bygge opp det samiske samfunnet. Derfor vil FrP i sametinget ikke bare utgjøre et paradoks, men vil også undergrave sametinget som det urfolkparlamentet det er ment å være.

onsdag 1. oktober 2008

Institusjonsmeldinga og Samisk Hus på Senja.

Jeg har i mitt tidligere blogginnlegg kommentert at sametingspresident Egil Olli har forhåndsmeldt sin avgang som sametingspresident såfremt AP ikke får gjennomslag for institusjonsmeldingen. AP har dermed lagt all politisk prestisje i denne saken, selv om flere av de berørte institusjonene har anmodet om at saken sendes ut på høring før den vedtas i plenum.

Selv om Olli understreker at dette er rådets melding og dermed også rådets politikk som fremmes, skal det faktisk voteres over saken på kommende plenum. Opposisjonen kan fremme forslag og merknader til meldingen slik det gjøres i andre saker. Dersom det skulle bli et flertall for APs melding, har vi vedtatt sammenslåinger av institusjoner, endringer i organisasjonsform og endringer i den økonomiske situasjonen som vil få omfattende konsekvenser for institusjonene uten at de har fått saken på høring.

NSR anser det som helt uforsvarlig å votere over en sak hvor grunnlaget mangler, dvs institusjonenes egne innspill og meninger. Eksempelvis vil det for Samisk Hus på Senja, som fortsatt er i en oppbyggingsfase, være katastrofalt om dagens ordning med et fast tilskudd over sametingets budsjett blir søkerbasert. Dette vil føre til en uforutsigbar situasjon, der det ikke vil være mulig å planlegge institusjonens virksomhet fram i tid. En søkerbasert ordning vil innebære at man kan få alt fra omsøkte tilskudd til ingenting. Med et slikt utgangspunkt vil det kunne ta knekken på Samisk Hus på Senja og den motivasjon og engasjement som er i forhold til å holde hjulene i gang. Både Samisk Hus på Senja og alle andre institusjoner fortjener rammevilkår som er stabil og framtidsretta.

I et brev til Sametingets plan- og finanskomité fra styreleder i Samisk Hus på Senja heter det at ”Vi registrerer bl.a at det er foreslått endringer i tilskuddsordningen til institusjonene ved at eksisterende ordning med midler over det faste driftsbudsjett skal endres til å bli søkerbasert. I tillegg ser vi også at institusjoner skal sammenslås. Da vi ikke har noe grunnlag for å vurdere hvilke konsekvenser dette vil få for Samisk Hus AS, ber vi som berørt institusjon om at meldingen sendes ut på høring før den behandles i plenum”.

Styreleder viser i samme brev til prosessen, der Sametinget i forkant av saken skulle avlegge et besøk på Samisk Hus AS. Senere ble besøket avlyst fra Sametingets side, hvor det i stedet ble avholdt et telefonmøte med styreleder. Styreleder påpeker i sitt brev at "Under dette møtet ble det fra Sametingets side overhodet ikke fremmet noen signaler ovenfor oss om hvilke endringer vi kunne vente oss i forhold til meldingen. Når dette ikke ble gjort, fikk vi heller ingen mulighet til å respondere på eventuelle forslag".

Det er nettopp slike henvendelser som ligger til grunn for at NSR ikke vil behandle saken før den har vært ute på høring. Først da har vi fått et godt nok grunnlag for å fatte beslutning i saken.

Ollis kabinettspørsmål

Sametingspresident Egil Olli har lagt all politisk prestisje i saken om institusjonsmeldingen og har bebudet avgang såfremt AP ikke får gjennomslag for den i plenum. Dette til tross for at mange av institusjonene selv har gitt uttrykk for at meldingen må sendes ut på høring før den blir vedtatt, noe NSR har støttet fullt ut. Vi støtter denne anmodningen først og fremst fordi Sametinget skal være opptatt av å høre hvilket syn som råder ute blant de som blir berørt av de sakene vi behandler.

Da NSR jobbet med meldingen om kunst ble kunstnerne involvert i prosessen fra starten av. Dette ble gjort fordi vi ser viktigheten av at en sak har legitimitet ute blant de som berøres av den. Dette kan vi som politikere ikke lukke øyne og ører for. Det virker derfor noe underlig at sametingspresidenten legger all politisk prestisje i denne saken, når han har alt å vinne på å følge rådene fra institusjonene om en høringsprosess.

Dersom AP velger å gå på denne saken, signaliserer de samtidig at de setter politisk prestisje foran oppfatninger og syn i det samiske samfunn. Vi er valgt inn på sametinget for å gjøre en jobb for de som har gitt oss sin stemme, noe som også forplikter oss til å høre og fremme saker som samfunnet er opptatt av. Når sametingspresidenten nå truer med kabinettspørsmål i forhold til institusjonsmeldinga, er det grunn til å mistenke at AP har ventet på en ”gylden anledning” til å gå av på. Dessverre er dette en heller dårlig sak å gå på, da den utad gir et bilde av en maktarroganse fra Aps side som nok vil bli husket til kommende valg. Dette er, om ikke annet, bra for NSR når valgkampen for alvor kommer i gang.

tirsdag 23. september 2008

5. minutters komitémøte

I inneværende komitéuke kan man gjennom media lese at Oppvekst- og utdanningskomitéen brukte 5. minutter på å sluttbehandle komitéens eneste sak. Dette får meg til å tenke tilbake på visepresident Marianne Baltos mediautspill i sommer hvor hun karakteriserte NSR som styringsudyktig og uten en selvstendig politikk. I den sammeheng påpekte jeg i et blogginnlegg at de sakene AP har flytt på hittil, er saker som NSR initierte før regjeringsskiftet i 2007. Nå kan det tyde på at disse er i ferd med å ta slutt siden saksmengden til komitémøtene blir stadig tynnere. Det faktum at komitéer sitter arbeidsledig, slår dermed sterkt tilbake på visepresidentens karakteristikker av NSR som styringsudyktig og uselvstendig. Dette viser klart at AP ikke makter å produsere samepolitiske saker på et selvstendig grunnlag. Det viser også at AP-rådet ikke har god nok kjennskap til hva som rører seg i det samiske samfunn. Hvis så hadde vært tilfelle, ville komiteene vært fullbooket for hele møteuka.

APs rådsmedlem Jørn-Are Gaski forsøker å forsvare den tynne saksmengden med å tildele møtelederen en del av ansvaret. Dette blir en håpløs ansvarsfraskrivelse, da det faktisk er sametingsrådets oppgave å fremme saker til møteleder som han igjen videreformidler til komitéene.

Ta institusjonene på alvor!

Rådsmedlem Hilde Nyvoll har i en pressemelding på Sametingets nettsider (!) tatt til motmæle for den kritikk jeg reiste til håndteringen av institusjonsmeldingen. For det første er det meget underlig at rådsmedlemmet bruker sametingets nettsider til å bedrive politisk polemikk i forhold til opposisjonen. Sametingets nettsider skal ha en informativ funksjon i forhold til omverden om hva sametinget fremmer av forslag og vedtar. Jeg håper derfor at dette var en glipp fra Nyvolls side (noe dette kan tyde på da hun nå har fjernet innlegget fra Sametingsts nettsider).
Så til saken.
Det er helt uinteressant hva Hilde Nyvoll (eller jeg for den del) måtte mene om institusjonesmeldingen så lenge de som blir berørt av saken ikke er enig i innhold og/eller prosess. Å presse gjennom denne meldingen vil for mange oppfattes som et uttrykk for maktarroganse fra sametingets side, noe vi ikke kan være bekjent av. Vi er valgt inn på Sametinget for å gjøre en jobb i forhold til det samiske samfunn, noe som forplikter oss til å ta denne jobben på alvor.
Jeg håper derfor saken blir sendt på høring til institusjonene før den fremmes som sak for plenum. På denne måten får Sametinget et solid og godt grunnlag å behandle saken på.

lørdag 13. september 2008

Om samiske institusjoner

I sametingsrådets melding om «Samiske institusjoner og det sivile samiske samfunn» heter det under punkt 5.1 at «Samenes rett til selvbestemmelse legger viktige premisser for utformingen av samiske institusjoner». Dette bør være et selvsagt utgangspunkt for institusjononsmeldingen, da så godt som alle samiske institusjoner har vokst fram på grunnlag av dugnad og lokalt engasjement rundt om i bygd og by. Det blir derfor paradoksalt når det videre i meldingens punkt 5.2 heter at «De samiske institusjonene er i hovedsak forsørget av fellesskapet. Dermed må også Sametinget, som det samiske fellesskapets forvalter, ha rimelig rett til å utøve et styringsansvar ovenfor institusjonene».
Etter min forståelse skal altså det samiske folks selvbestemmelse og underlegges Sametingets styringsansvar. Med et slikt utganspunkt vil folks initiativ og engasjement bli kneblet i fødselsøyeblikket. Dette vil kunne bidra til senkomplikasjoner i form av at utviklingen av etablerte samiske institusjoner stagnerer, og hvor tilkomsten av nye institusjoner blir fraværende. Dette vil ikke det samiske samfunnet være tjent med.
Nå har jeg forståelse for at det skal være en viss kontroll med hvordan fellesskapets midler brukes, og at det skal kunne stilles krav til hvordan institusjonen drives. Men dette løses ikke ved at Sametinget overtar styringsansvaret for institusjonene. I stedet for å påtvinge et styringsansvar tillagt Sametinget, ville det eksempelvis være bedre å få på plass gode rapporteringsrutiner for bruken av midlene. På denne måte kan det utøves kontroll, samtidig som institusjonene i langt større grad beholder sin autonimi og dermed også det lokale engasjementet.

mandag 25. august 2008

Derfor er Aili Keskitalo den beste presidentkandidaten!

Landsstyret i NSR har enstemmig fremmet Aili som NSR presidentkandidat til kommende sametingsvalg i 2009. Etter min vurdering er Aili en selvskreven kandidat for det tunge og viktige vervet for det samiske folk. Ailis absolutte styrke er handlekraft og politisk kløkt i vanskelige politiske saker. Hun er dessuten meget dyktig samepolitisk arkitekt på den måten at hun makter å produsere saker som er viktig for utviklingen av det samiske samfunn.

Ved forrige valg ble det karakterisert som en svakhet at hun var en presidentkandidat uten parlamentarisk erfaring. Etter mitt skjønn ble dette hennes styrke, da hun kom inn i etablert sametingssystem som absolutt hadde godt av president som stilte med "rene ark" i form av nye tanker og idéer. Hennes mangfold av idéer er et klart uttrykk for god kjennskap til hvilke behov det samiske samfunnet har, noe som er avgjørende for å bli en god samtingspresident. Det samiske samfunn og det samiske enkeltmenneske er kort og godt Ailis hjertesak.

At Aili setter samepolitikken høyere enn personlig gevinst og makt for enhver pris, viste hun med all tydelighet da hun som president satte foten ned høsten 2007. I stedet for å skulle gå på akkord med NSRs politikk i forhold til de små-listene, valgte hun å tre av som president. Sånt krever mot og styrke. På denne måten markerte hun uttrykkelig hvor grensen går ved neste korsvei.

Ved å se på hva Arbeiderpartiet har produsert av samepolitikk den tiden de har sittet i posisjon i sametinget, er det ingen grunn til å frykte neste valg. Heller tvert i mot. Arbeiderpartiet har gjennom denne perioden bevist engang for alle at selv etter endelig å ha sluppet til makten etter 18 år i opposisjon, har de ingen samepolitiske visjoner. Derfor har sametinget aldri vært mer usynlig enn nå.

Vi trenger et sameting som makter å ta temperaturen på det samiske samfunn, og som tør å fremme saker som er viktig for det samiske folk. Derfor håper jeg av hele mitt hjerte at Aili sier ja til å bli vår nye presidentkandidat.

søndag 13. juli 2008

Om NSRs manglende styring...

Visepresident Marianne Balto uttalte den 10. juli d.å. at NSR manglet styring i den perioden de satt i posisjon i sametinget, underforstått at idét AP overtok makten i samenes parlament ble orden i sakene. Retorikken er i kjent AP-stil, der de i mangel av egen ideologi hamrer løs på sin politiske motstander i håp om å lede oppmerksomheten bort fra det som utgjør kjernen for Baltos uttalelser. Kjernen er kort sagt at AP ikke har produsert noen samepolitiske saker den tiden de har sittet i posisjon. I stedet har de holdt hodet over vannet med å fremme saker som nærmest var ferdigprodusert av NSR før regjeringsskiftet høsten 2007.

Baltos uttalelser om NSRs udugelighet kommer beleilig i forhold til at AP to dager senere fremmer en skryteliste gjennom media over hva de har fått gjennomført de 10 månedene de har regjert. Komisk er det når så og si samtlige av disse sakene er – NSR-saker. Enda mer komisk blir det når AP i tillegg fremhever seg selv som styringsdyktig og produsenter av en selvstendig samepolitikk.

Det nærmer seg valg med raske skritt, hvor det selvfølgelig er viktig for AP å vise til resultater av sin politikk. Men det blir både desperat og direkte uredelig når AP fremmer NSRs saker som sine egne, noe som kun er egnet til å føre potensielle velgere bak lyset. Sannheten er at Aps rolle hittil har vært å sette sitt stempel på ferdigproduserte NSR-dokumenter. Dette kan verken sies å være styringsdyktig eller selvstendig, og viser med all tydelighet manglende politisk ryggrad. Dette poengterte jeg allerede like etter at sametingspresident Egil Olli hadde holdt sin første nyttårstale, en tale som var totalt ribbet for visjoner. Noen mente at AP ikke hadde blitt ordentlig «varm» i rådstrøya, og at de trengte mer tid. Nå er det snart gått et år siden AP overtok makten i sametinget, og de har fortsatt ikke produsert en eneste selvstendig sak.

Når AP ikke tør å utfordre NSR i viktige samepolitiske saker eller fremme egne saker, viser dette ikke bare manglende styring og selvstendighet, men synliggjør også at makten og egne posisjoner går foran utviklingen av en egen samepolitisk plattform. Dette bør alle merke seg som har tenkt å stemme til sametingsvalget. Ap har tidligere karakterisert NSR som maktkåte, men jeg antar det vil gå en god stund før de tør uttale seg tilvarende da AP med all tydelighet gjort det klart at de heller vil være marionetter for NSRs politikk enn å gi fra seg makten. Sånt blir lagt merke til!

onsdag 2. juli 2008

Sametingets verdigrunnlag

I februar 2008 arrangerte Sametinget et seminar om etikk hvor bl.a Asta Balto var en av foredragsholderne. Hun fokuserte bl.a på samiske verdier, og var et foredrag som virkelig var "straight to the point" i forhold til det grunnlaget vi som samepolitikere bør ha i vårt samepolitiske arbeid. Balto stilte flere spørsmål underveis, bl.a om hvilke verdigrunnlag Sametinget har utviklet i sin eksistensperiode og om Sametinget kan sies å være et forbilde for de underliggende samiske institusjonene i tilknytning til samiske verdier. Hun konkluderte med at Sametinget ikke var kommet særlig langt i dette arbeidet. I mangel av et grunnleggende samisk verdigrunnlag har det samiske samfunnet derfor i stor grad tilpasset seg innenfor det norske systemet.

Baltos foredrag ga så absolutt grunn til å reflektere over egen virksomhet. For meg har spørsmålet om et «fornorsket» sametingssystem blitt hengende igjen, der jeg langt på vei har kommet til en noe ubehagelig erkjennelse om at vi faktisk er blitt en blåkopi av det norske politiske systemet. Dette kan, etter mitt skjønn, skyldes flere forhold. For det første er Sametinget organisert etter norske organisasjonsmodeller. For det andre kan norske partier stille lister til sametingsvalget. For det tredje har det objektive kriteriet for å kunne skrive seg inn i samemanntallet ytterligere blitt oppmyket. Jeg vil rette noen kommentarer til disse 3 forholdene.

Når det gjelder sametingets organisering, tror jeg det ved etableringen var viktig å velge en organisasjonsmodell som kunne "matche" det norske systemet og gi legitimitet ovenfor sentrale myndigheter. Jeg tror også at de samepolitikerne som var med i etableringsfasen hadde en forholdsvis sterk forankring i det samiske samfunnet, der det ikke ble stilt spørsmål til verdigrunnlaget fordi det var noe man anså helt naturlig lå i bunnen av det arbeidet som ble gjort.

Etterhvert har valget av organisasjonsmodell innhentet oss ved at viktige samepolitiske saker nærmest har vært i ferd med å ”glippe» ut av hendene på oss nettopp på grunn av systemet. Jeg har ingen naiv forestilling om at sametinget verken nå eller i framtiden vil være enige i ett og alt, men det tjener heller ikke samefolket at beslutninger i viktige saker får et knappest mulig flertall på grunn av en posisjon-opposisjonsmarkering. Dette har på mange måter vært med å skape et kaosbilde av sametinget. «Skoene» til stortingsmodellen er litt for «store» for vår samepolitiske verden, der et splittet sameting gjør oss enda mer sårbar samtidig som det åpner muligheten for at statlige myndigheter kan gjøre hva de vil.

Min mening er at sametinget langt på vei har befestet sin stilling i konstitusjonen, noe som bør gi grunnlag for å vurdere en ny organisering med utgangspunkt i samiske verdier. Kanskje vi på den måten får rendyrket sametinget som et urfolksparlament, hvor vi tør å bruke tradisjonelle organisasjonsstrukturer som en del av vår egen organisering?!.

Når det gjelder norske partiers tilstedeværelse på Sametinget har jeg som utgangpunktet ikke hatt noe i mot det. Men jeg kan ikke stikke under en stol at jeg med tiden har gått over til å bli mer skeptisk. Skepsisen startet for alvor da FRP offentlig gikk ut å sa at de ønsket å stille lister til sametingsvalget med det formål å legge ned sametinget. For meg ble det nokså klart at vi var kommet til et punkt der vår organisering faktisk var i ferd med å undergrave vårt eget parlament. Det var en nokså skremmende tanke.

Da Arbeiderpartiet overtok makten i sametinget høsten 2007, oppstod det nokså umiddelbart en kraftig "friksjon" mellom same-AP og AP sentralt i spørsmålet om urfolksavgift. Mediautspillene fra bl.a Finnmark Ap kunne ikke tolkes på annen måte enn at sametingspresidenten som partifelle bare hadde å forholde seg til partiboka, noe som var en åpenbar ydmykelse og degradering av Ollis posisjon som sametingspresidentent. Dette rammet ikke bare sametingspresidentens posisjon men også Sametingets status som et urfolksparlament.

Med norsk partipolitikk på sametinget kan det stilles flere spørsmål. I 2005 inngikk Sametinget og Regjeringen en konsultasjonsavtale. Kan vi forvente reelle konsultasjoner når ett og samme parti sitter på hver sin side av forhandlingsbordet, og har samefolket tillt til at konsultasjonene er reelle?
Nylig la regjeringen v/ Stoltenberg fram prinsippmelding om samepolitikken. Til tross for at meldingen ikke inneholdt noen samepolitiske prinsipper, ble den tiljublet av same-AP nettopp fordi den ble fremmet av egen regjering. Er det riktig at partilojalitet skal gå foran spørsmålet om hvorvidt innholdet i meldingen tjener samefolket? Mitt svar er nei.

Noen hevder det er bra å ha et sentralpolitisk system i ryggen fordi man dermed har direkte kanaler inn til regjeringen og stortinget. Men skal samefolkets framtid avhenge av hvorvidt regjeringen og sametingsrådet har utspring fra ett og samme parti? Etter mitt skjønn blir det på ingen måte riktig at regjeringens velvilje ovenfor det samiske samfunnet skal avhenge av hvorvidt deres egne partifeller innehar sametingspresidenten eller ikke. Det vil i såfall innebære at vi ikke lengre har et fritt og uavhengig Sameting.

Til slutt vil jeg også si noe om det objektive kriteriet for å skrive seg inn i samemanntallet, som for noen år tilbake ble utvidet til også å omfatte personer som kan vise til samiskspråklige oldeforeldre. Tidligere gjaldt dette kriteriet tilogmed besteforeldre. I ettertid ser jeg at en slik utvidelse ikke bare har vært til det gode. Det positive er at flere har anledning til å skrive seg inn i samemanntallet og på den måten kan ta tilbake noe av sin «samiskhet. De negative konsekvensene kan være at samepolitikere mangler et samisk kulturelt ståsted fordi deres samiske verdigrunnlag er blitt svekket eller helt og holdent er gått tapt ved tidligere generasjoner. Jeg vil understreke at den oppvoksende generasjon verken kan eller skal lastes for dette, noe som for øvrig heller ikke er mitt tema her. Jeg vil bare peke på at det kan være en sammenheng mellom manglende samiske verdier hos politikere og sametingets mangelfulle verdigrunnlag, slik Balto påpekte i sitt foredrag. Dette vil i såfall bety at at vår valgordning er med på å svekke sametingets verdigrunnlag, da arbeidet med verdispørsmål faktisk innebærer at man har en samisk kulturell plattform å jobbe ut i fra.

fredag 27. juni 2008

Om etnisk og demokratisk likeverd (EDL)

I april 2007 kunne man lese i media at en ny organisasjon med navnet Etnisk og demokratisk likeverd (EDL) var blitt stiftet i Alta. Formålet med organisajonen er i følge organisasjonens leder, Hapalahti, å synliggjøre en motstand mot at politisk makt og særrettigheter blir gitt på selvdefinert etnisk grunnlag og bygger på en demokratisk idé om at alle mennesker er politisk likeverdige. Til tross for dette betrakter EDL Sametinget som sin hovedmotstander fordi samene har fått for mye makt gjennom Sametinget og viser spesielt til Finnmarksloven. EDL mener Finnmarksloven er i strid med FNs rasediskrimineringskonvensjon fordi loven er tuftet på etnisk grunnlag og arbeider derfor med å fremme en klage ovenfor FN om loven.

Nå er det ikke selve organisasjonen og dens gjøren og laden jeg er opptatt av, men heller de mange som har uttrykt forundring over at EDL har sitt utspring fra AP og ikke FRP. Jeg er er overhodet ikke forundret. Hvorfor skulle jeg det, når EDL og det de står for i bunn grunn er et ekstremt utslag av sosialisme (eller bare enkelt og greit et utslag av sosialisme)!?. Grunntanken i sosialismen er nettopp likhet for alle, noe som fungerer vel og bra i et samfunn hvor alle er lik og tenker likt. Men slik fungerer ikke verden. Tanken om likhet gir grobunn for undertrykking, og fornorskningen av samene er således et godt eksempel på konsekvensene av en slik ideologi. Den gikk som kjent ut på å gjøre samer til "gode nordmenn". Likhetstanken tar ikke utgangspunkt i minoritetsfolket og deres tankesett, men i majoritetstenkningen.

Jeg har både i samepolitisk sammenheng og ellers hørt snakk om at likhet skaper likeverd eller at begrepene brukes om hverandre som om det var en og samme ting. Dette er etter mitt syn en misforstått oppfatning. Likeverd er ikke det samme som å være jevnbyrdig, men å ha samme verdi som menneske. For å oppnå likeverdighet må det nødvendigvis skje en positiv diskriminering (eks. i form at at det gis særrettigheter) som gjør at man faktisk har mulighet til å stille likt. Det er derfor ikke noe å undre seg over at meningsfeller med EDL hevder at det var så mye fredeligere i Finnmark før Sametinget og ikke minst Finnmarksloven ble etablert. For majoritetsfolket var det selvfølgelig mer fredelig fordi den samiske stemme ikke ble hørt. Den hadde heller ingen talerør å fremme sitt syn gjennom. På denne måten kan mange si at at det rådet fred og fordragelighet, men det var en undertrykt fred og fordragelighet som aldri har handlet om likeverd.