Landsstyret i NSR har enstemmig fremmet Aili som NSR presidentkandidat til kommende sametingsvalg i 2009. Etter min vurdering er Aili en selvskreven kandidat for det tunge og viktige vervet for det samiske folk. Ailis absolutte styrke er handlekraft og politisk kløkt i vanskelige politiske saker. Hun er dessuten meget dyktig samepolitisk arkitekt på den måten at hun makter å produsere saker som er viktig for utviklingen av det samiske samfunn.
Ved forrige valg ble det karakterisert som en svakhet at hun var en presidentkandidat uten parlamentarisk erfaring. Etter mitt skjønn ble dette hennes styrke, da hun kom inn i etablert sametingssystem som absolutt hadde godt av president som stilte med "rene ark" i form av nye tanker og idéer. Hennes mangfold av idéer er et klart uttrykk for god kjennskap til hvilke behov det samiske samfunnet har, noe som er avgjørende for å bli en god samtingspresident. Det samiske samfunn og det samiske enkeltmenneske er kort og godt Ailis hjertesak.
At Aili setter samepolitikken høyere enn personlig gevinst og makt for enhver pris, viste hun med all tydelighet da hun som president satte foten ned høsten 2007. I stedet for å skulle gå på akkord med NSRs politikk i forhold til de små-listene, valgte hun å tre av som president. Sånt krever mot og styrke. På denne måten markerte hun uttrykkelig hvor grensen går ved neste korsvei.
Ved å se på hva Arbeiderpartiet har produsert av samepolitikk den tiden de har sittet i posisjon i sametinget, er det ingen grunn til å frykte neste valg. Heller tvert i mot. Arbeiderpartiet har gjennom denne perioden bevist engang for alle at selv etter endelig å ha sluppet til makten etter 18 år i opposisjon, har de ingen samepolitiske visjoner. Derfor har sametinget aldri vært mer usynlig enn nå.
Vi trenger et sameting som makter å ta temperaturen på det samiske samfunn, og som tør å fremme saker som er viktig for det samiske folk. Derfor håper jeg av hele mitt hjerte at Aili sier ja til å bli vår nye presidentkandidat.
