Willy Ørnebakk om demonstranter og sabotører!

På sameradioens nettsider den 18. november kunne man lese at Aps parlamentariske leder, Willy Ørnebakk, karakteriserte opposisjonen på sametinget v/ NSR som demonstranter og sabotører. Begrunnelsen for denne karakteristikken var at NSR under budsjettbehandlingen stilte «unødvendig mange» spørsmål til Sametingsrådets budsjettforslag.
Det er ikke mer enn 1 måned siden det nye Sametingsrådet ved AP ble konstituert, og hovedbudskapet fra AP og samarbeidspartene var at dette rådet skulle satse på «åpenhet og kommunikasjon». Allerede under konstitueringen ble dette løftet brutt ved at flertallet nektet å legge fram grunnlagsdokumentet for samarbeidsavtalen. Det hemmelighetsstemplede dokumentet har ennå ikke sett dagens lys, noe som naturlig nok også frambringer spørsmål i forbindelse med rådets budsjettprioriteringer.
Gjennom Ørnebakks utspill mot NSR i denne saken, tydeliggjør AP og samarbeidspartene nok engang at de fortsatt ikke har noen intensjoner om å følge egne lovnader om «åpenhet og kommunikasjon».
Jeg vil minne Ørnebakk om Sametinget styres etter demokratiske prinsipper, hvilket innebærer at opposisjonen og andre skal gis mulighet til å sette seg inn i de saker som skal behandles på en skikkelig måte, uansett om det betyr merarbeid for Sametingsrådet. Å besvare spørsmål er faktisk en del av jobben deres, nettopp fordi det er Rådet som fremmer innstillinger ovenfor komitéene. Når Ørnebakk bebuder endring av reglene slik at opposisjonen ikke skal kunne stille spørsmål til sametingsrådet under komitémøtene, vil dette innebære en knebling av opposisjonen som i seg selv representerer et brudd på demokratiske prinsipper.
Ørnebakks karakteristikker av NSR som «demonstranter og sabotører» er direkte usaklig, og sender kalde gufs fra noen tiår tilbake. For ettertiden forventer jeg at han som parlamentarisk leder for det største partiet i flertallsgruppen opptrer med et minimum av verdighet og folkeskikk!

Svingdørpolitikk

"Svingdørpolitikk" - et flunkende nytt begrep oppfunnet av meg selv, med utgangspunkt i siste tids skriverier om partipolitiske sametingsrepresentanter som møter seg selv i døren når de entrer fylkestingssalen. Ikke bare møter de seg selv i døren, men man går altså inn med ett politisk standpunkt for så å komme ut på den andre siden med et annet. Dette er forsåvidt ikke noe nytt fenomen, og vi vil garantert se det igjen. Det jeg imidlertid lurer på, er hvordan er dette mulig???? Hvilket ideologisk grunnlag jobber man ut i fra, når man så enkelt kaster samepolitiske prinsipper på båten for å tekkes partikollegaer i ett annet politisk system?

For meg handler dette først og fremst om Sametingets troverdighet. Dernest handler dette om den enkelte politikers troverdighet.
Det som virkelig gjør dette ille, er at det nye Sametingsrådet (utgått fra AP) høylytt har flagget hvilke saker de vil kjempe for i inneværende periode. Men hvordan skal de nå sine mål når deres egne partifeller på sametinget jobber stikk i strid med deres målsetninger når de opptrer i andre fora? Og hvordan skal vi kunne stole på flertallskoalisjonen, når ord og handling ikke stemmer overens?

1,3 millioner for å holde kontakten med folket..

– Sametingspolitikere skal bruke 1,3 millioner kroner neste år til å få kontakt med folket, og det samiske samfunnet, sier rådsmedlem Vibeke Larsen (Ap).

Ja så mye er prislappen satt for at politikere skal kunne forholde seg til grasrota -og til de som har gitt oss sin tillit gjennom valget til Sametinget. Det er innlysende at alle grupper på Sametinget skal gis rom til å bedrive politikk, men det oppleves unektelig litt rart at det er satt en prislapp på hva politikernes kontakt med folket skal koste. Det oppleves ikke bare litt underlig for meg som politiker, men det er åpenbart at de som følger med utenfra synes dette er merkelig. Mest treffende var den kommentar jeg fikk fra en ung og samfunnsengasjert dame, som sa det slik: "Er det dette det koster for at samepolitikerne skal "nedlate" seg til å ta kontakt med samfunnet utenfor Sametingsbygningen i Karasjok"??

Jeg hadde ikke tenkt på den vinklingen i det hele tatt, men sametingsrådets budsjettutspill blir altså oppfattet som arrogant og nedlatende ovenfor de som faktisk forventer at innvalgte sametingspolitikere skal holde kontakten med det samiske samfunnet. Dette handler ikke bare om folks forventninger, men også om politikernes plikt til å holde kontakten utad. For hvordan i all verden skal vi kunne bedrive politikkutvikling, hvis vi ikke skal forholde oss til verden rundt oss??

Sametingsrådets budsjettforslag er dessverre med på å forsterke inntrykket av kravstore og pengegriske sametingspolitikere som later til aldri å få nok.

Jeg bare lurer..

Jeg hadde faktisk mer på hjertet når det gjelder Sametingsrådets retrett i samiske rettighettsaker.

Da jeg så visepresidentens uttalelser i media om at Sametingsrådet er positiv til mineralvirksomhet, så var min umiddelbare tanke: Ville rådet utvist samme positivisme til mineralvirksomhet dersom den største brukeren av arealene hadde vært andre utmarksnæringer og ikke reindriften? Det er lov å lure.

Selv om både Nordkalottfolket og Arja i valgkamp og ellers har markert seg ved å utsette reindrifta for til dels harde angrep, hadde jeg håpet på ansvarlighet i posisjon. For meg handler ansvarlighet blant annet om å jobbe positivt for alle samiske næringer. Ved å sette næringer opp mot hverandre, og bruke politisk makt for å redusere én næring i forhold til andre, følger man kun den vindretning som blåser i Finnmark for tiden. De som taper på det, vil ikke bare være reindriften men hele det samiske samfunnet. Dessverre!

Retrett i samiske rettighetssaker..

Fra den tid arbeidet med samiske rettigheter for alvor ble satt på dagsorden, har motbakkene vært mange og nederlagene likeså. Til tross for dette, har et tidkrevende og møysommelig arbeid ledet til resultater som det samiske samfunnet nyter godt av i dag. Selv om mange synes å mene at vi er kommet langt i dette arbeidet, ja til og med FOR langt, så gjenstår det ennå mye. Derfor ble jeg både skuffet og nokså overrasket da Laila Susanne Vars som rykende fersk visepresident rykket ut i media og uttrykte JA til mineralvirksomhet.

Minerallovsaken er en av de største rettighetssakene som Sametinget har behandlet etter finnmarksloven. Denne utgjør dermed en prøveklut i forhold til OM finnmarksloven virkelig utgjør "gulvet" i hht. urfolksretten eller har vi allerede nådd taksperrene?. Jusseksperter har påpekt at finnmarksloven ikke ligger innenfor rammene av urfolksretten, og danner dermed et skrøpelig fundament for andre rettighetssaker. Likevel argumenterer Sametingsrådet som om taket er nådd.

Sametingspresidenten uttrykte i forbindelse med minerallovsaken i media den 3. november at samene ikke bare kan si "nei, nei, nei og nei i framtiden". Med dette signaliserer han også at det videre arbeid med samiske rettigheter er avblåst. Dette gjør han garantert ikke ut fra et samisk samfunnsperspektiv, men en tenkning hvor han vil tekkes majoritetsbefolkningen og samtidig få fornyet tillit til å "spise kirsebær" med sine øvrige partikollegaer i AP. Som kjent har Olli ikke vært blant de mest populære i eget partisystem etter at han foretok et stavsprang i minerallovsaken som fikk flere i AP til å sette kirsebærene i halsen.

Nå kan det tyde på at Olli gjennom sine samarbeidspartnere i Sametingsrådet og press fra AP har innsett at slaget er tapt. Det som er så uhyre skremmende, er at dette ikke bare skjer på bekostning av samer som bor i Finnmark, men også de samiske samfunnene lengre sør i landet. For oss som bor i områdene fra Troms og sørover og som er i startgropen med rettighetsarbeidet, oppleves dette som et gedigent knefall for den statlige overmakta. Hvilke resultater kan vi forvente oss av SRU II eller Kystfiskeutvalget, når Sametingsrådet så tydelig går ut og sier at nok er nok???

For meg er det helt klart at det nye Sametingsrådet har en Finnmarkstung slagside som dessverrre ikke makter å vende blikket lengre enn fylkesgrensen. Dette kommer så alt for klart til uttrykk i håndteringen av minerallovsaken. Det ser også ut til at rådsmedlemmene fra de sørlige områdene ikke makter å ta et oppgjør med finnmarksfokuset. Dermed vil Sametingsrådets retrett i minerallovsaken ikke bare sette til side rettighetsarbeidet, men vil også bety at man godtar at det skjer en forskjellsbehandling av samiske rettigheter i og utenfor Finnmark.

Ikke alt handler om juss

Det ser ut til at det kommer til å bli noen spennende år på sametinget, med en svært sammensatt posisjonskoalisjon. Dette samarbeidet har imidlertid kostet dyrt. For at AP skulle få en posisjonsrolle, måtte de stort sett gi fra seg ALT av verv utenom presidenten. Det skal ikke forundre meg om selv denne posisjonen var gjenstand for forhandlinger, men her gikk nok smertegrensa for sametingsgruppa. Lidelsene ble garantert store nok som de ble, og selv opposisjonen ble rammet i maktkampens hete.
For AP forhandlet ikke bare bort alle verv fra egen gruppe, men de forhandlet også bort komitélederen i Kultur og Næring som i realiteten tilhører opposisjonen. Til tross for at opposisjonen ga uttrykk for at en slik handlemåte ville bryte med tidligere praksis, var det ingen sympati å spore fra flertallets side. Det som imidlertid toppet plenumsdiskusjonen, var visepresident Laila Susanne Vars, som i juridiske termer mente at denne praksisen ikke hadde etablert noen form for sedvaner da den hadde vart i så kort tid. Vel, riktignok er Sametinget bare 20 år, og har vel i det perspektivet ikke dannet noen sedvaner, men ikke alt i politikkens verden handler om juss. Riktignok har muntlige avtaler samme rettskraft som skriftlige, men det handler i tillegg om tillit og respekt. Da komitéordningen ble innført i Sametinget, stilte AP (som da var i opposisjon) krav om at leder i Kultur- og næring skulle tilhøre opposisjonen. Dette mente NSR var rimelig, og komiteene ble innført av et enstemmig sameting. Når Egil Olli ble valgt som sametingspresident for 4 nye år, vektla han betydningen av å opprettholde et godt og konstruktivt samarbeid med de andre gruppene på sametinget. I neste vending gjorde han stikk i strid med sine lovnader. En slik fremgangsmåte svekker troverdigheten til rådet, og det er før de er kommet ordentlig i gang med sitt politiske virke.

Åpenhet kun på papiret??

Et nytt sametingsråd er blitt valgt, og deres hovedbudskap i forbindelse med tiltredelsen var åpenhet og kommunikasjon med det samiske samfunnet. Allerede før valget av sametingsrådet var gjennomført, hadde påtroppende sametingsråd rukket å bryte med denne lovnaden. Dette ble gjort da plenum etterspurte avtalen som ligger til grunn for samarbeidet. Både plenum og velgere har krav på å vite hva innholdet i samarbeidsavtalen er, både i forhold til politikkområder og fordeling av posisjoner. Verken Egil Olli eller Laila S. Vars var villig til å svare på plenums henvendelse i saken og parlametarisk leder i AP, Willy Ørnebakk, forsøkte seg med en forklaring som kun han selv forstod innholdet i. Deres unnvikenhet ga klare signaler på at de fortsatt ville holde avtalen hemmelig, noe som gjør at man blir dersto mer nysgjerrig. NSR har i alle de tilfeller hvor vi har inngått samarbeid,lagt fram grunnlagtsdokumentene for plenum. Nå vil noen kanskje si at det er flisespikkeri å kreve innsyn i en slik samarbeidsavtale, men dette handler om at samfunnet rundt skal få vite hva slike samarbeid koster, både i rene penger og hvilke lovnader som er gjort mht posisjoner. Hvorfor dette er viktig, fikk vi bl.a oppleve under valg av medlemmer til komiteen for kultur og næring, hvor ledervervet for denne komiteen plutselig er blitt en del av APs samarbeidskabal. Dette ledervervet har vært opposisjonens siden komitéordningen ble etablert og inngikk som ett av Ap krav for at de i det hele tatt vil gi sin støtte til innføring av komiteer. Hvor mange andre lovnader som ligger nedfelt i den hemmelig samarbeidsavtalen er det kun bare samarbeidspartene som kjenner til.
Men dersom det nye rådet med AP i spissen skal høste troverdighet, bør de være de første til å følge opp sine egne lovnader.

JA - til Tromsø inn i forvaltningsområdet for samisk språk

Med bakgrunn i NSRs pressemelding angående Tromsø inn i forvaltningsområdet for samisk språk, har APs Raimo Valle foretatt en tolkning av innholdet som i følge han selv ledet til et sjokk. Valle mener NSR uttrykker motstand mot en slik innlemmelse. Dersom Valle hadde lest pressemeldingen grundig, ville han ha unngått ubehageligheten. Jeg vil imidlertid gjøre det klart at jeg IKKE kan akseptere at Valle tillegger meg en holdning som jeg verken har uttrykt eller innehar. For å røske Valle ut av sjokktilstanden, vil jeg her å nå få presisere: NSR ER IKKE I MOT Å INNLEMME TROMS INN I FORVALTNINGSOMRÅDET FOR SAMSIK SPRÅK!!! Tvert i mot.

Som allerede sagt, er det utrolig positivt om Tromsø, som første by, blir innlemmet i forvaltningsområdet. Men NSR mener I TILLEGG at det er like viktig å ha et fokus på å styrke språket blant barn, unge og voksne i regionen. Det skal tross alt være noen som skal kunne henvende seg på samisk til Tromsø kommune og benytte seg av det samiskspråklige tilbudet som gis gjennom det å være innenfor forvaltningsområdet.

Vi mener derfor at samtidig som Tromsø blir innlemmet i forvaltningsområdet, må statlige myndigheter også bidra til at samisk blir et hverdagsspråk i Tromsøområdet. Dette kan både være å styrke den samiske barnehagen, språksenteret i Ulsfjord og gi voksne anledning til å ta språket tilbake gjennom voksenopplæring samt andre språktiltak. I den sammenheng vil også etablering av Samisk Hus i Tromsø være en viktig språkarena.

Dette er tilak som NSR mener er like viktig å satse på som å få innlemmet Tromsø inn i forvaltningssområdet. Og for å gjenta det jeg sa i Sameradioen på spørsmålet om hva NSR foretrekker, så var svaret: Ja, takk begge deler. Det ene utelukker ikke det andre!!!

FrPs fiske-revolusjon

FrP fornekter seg ikke. Nå har de rettet blikket mot fiskeriene, hvor Råfiskloven og Deltakerloven ikke ser ut til å passe inn i FrPs markedsliberalistiske tenkning. Disse lovene kan dermed se ut til å gå en usikker tid i møte dersom FrP kommer til makten. I går kunne man høre i media at FrP foreslår at fiskerne bare skal få utbetalt en del av minsteprisen når de leverer fangsten til fiskeoppkjøperne!!!Den resterende del av betalinga får fiskerne når fangsten er solgt og fiskeoppkjøperne har fått den prisen de skal ha!!!

Konsekvensene av en politikk hvor minsteprisordningen skal fjernes, vil spesielt ramme kystfiskerne som dermed blir nødt å forhandle om prisen på kaia. En slik usikkerhet vil føre til at mange fiskere ikke ser det hensiktsmessig å fortsette i næringen. Dette er kanskje også meningen, sett i sammenheng med Frps ønske om å privatisere fiskeriene med kvoter fordelt på et fåtalls hender. Dette vil i såfall bety at mange lokalsamfunn, bl.a i Finnmark, vil forsvinne.

Da er det grunn til spørre seg om de 34% av FrPs velgere i Finnmark ønsker dette for hjemfylket? I såfall er det å skyte seg selv i begge føtterne!!

Først folk, og så finnan..

Først folk, og så finnan!
Dette var et velbrukt ordspråk i de områdene jeg kommer fra i hine hårde tider..om det gjaldt ekspedering i butikk eller servering av mat i større settinger..Når jeg hørte FrP-topp Per Willy Arnesen påstander om at samene ikke er et urfolk, og at samene var det siste folket som kom til nordkalotten, kom dette ordspråket tilbake i mine tanker.

Nå er det ingenting som gjør meg overrasket når det kommer til utspill fra FrP, men det jeg lurer på er hva de samene som stiller til valg for FrP mener om disse utspillene??Er samene et urfolk og er det sånn at først kom folket og så kom finnan??

FrP glimret med sitt fravær!

I dag var det den første listetoppdebatten i valgkrets 4, hvor kandidatene måtte svare for seg i forhold til bysamenes situasjon, samisk hus, barnehager, skole, utdanning og læremiddelsituasjonen m.m. Alle listene stilte opp til debatt, bortsett fra FrP!

FrP hadde, for alt jeg vet, gyldig forfallsgrunn, men de har da flere kandidater på listen?? Vi fikk derfor ikke hørt hva de mener i disse spørsmålene (selv om svarene skulle være kjent for de fleste). For meg handler det likevel om å høre det med egne ører.

Kanskje har Frp oppdaget at de ikke har så mye å stille opp med i slike debatter, hvor partiene normalt kappes om fortelle om alt de vil bidra med i den samiske samfunnsbyggingen de neste 4 årene. Kanskje er det slik at når alt kommer til alt, er det ikke så kjekt å skulle sitte å si at dersom "vi" kommer til makten, vil Riddu Riddu miste bevilgningen og samiske barnehager må legges ned. Det er i allefall konsekvensene av Frps politiske framstøt om at kulturlivet må klare seg selv hvis de kommer til makten. Enhver same med respekt for seg selv eller det samiske samfunnet
må ha problemer med å fronte en slik politikk. Så i bunn og grunn forstår jeg FrPs fravær i debatten!!!

Aili eller Egil??

Thats the question...
Dette sametingsvalget vil ikke bare være et verdivalg, men også et presidentvalg hvor kommende sametingspresident enten blir Aili eller Egil. Den mest iøyenfallende forskjellen mellom de to kandidatene at Aili i alle saker er klar i sitt samepolitiske budskap, mens Egil ikke makter å formidle hva han og AP står for. I de tilfellene hvor Egil har hatt klare formuleringer, har partikollegaer sentralt rykket ut og sådd tvil om hvorvidt dette er i tråd med APs politikk. Så langt har det gått at Egils egne partikollegaer i AP sentralt har karakterisert han som udugelig (jfr. minerallovsaken). Jeg har tidligere uttrykt hva slike omtaler gjør med sametingspresidentens status som øverste leder av samenes eget folkevalgte organ, så det lar jeg ligge. Det jeg er mer opptatt av er at same-APs budskap til stadig radbrekkes av det øvrige partisystemet i AP. Det gjør at same-APs budskap mister troverdighet, samtidig som man blir i villrede i forhold til hvem og hva man kan feste lit til. Hvordan kan APs listekandidater leve med deres samepolitiske budskap blir slaktet av egne partifeller??Og hvem skal velgerne kunne tro på??

Jeg overvar en samepolitisk debatt mellom listekandidatene i Troms tidligere i kveld, og Willy sa helt klart at det beste for samepolitikken er at man er en del av et partisystem hvor man kan påvirke systemet innenfra. Han mener altså at det beste for utviklingen av det samiske samfunnet er at beslutninger tas bak lukkede dører på APs partikontor og at konsultasjoner får best resultat når AP sitter på begge sider av forhandlingsbordet.

Siste sametingsperiode har med full tyngde vist at Willys påstand ikke stemmer, da AP sentralt har raljert med same-AP etter eget forgodtbefinnende og gått på tvers av samepolitiske saker som de har fremmet. I denne sammenheng har Egil ikke maktet å ta et samepolitisk oppgjør med Youngstorget.

Det skulle derfor være enkelt å ta et valg mellom Aili og Egil, aller mest fordi Aili er klinkende klar på hva hun står for, og at hun har NSR i ryggen i forhold til den samepolitikk hun fremmer!

Sannheten om læremiddelsaken!

Aili uttaler til NRK Samiradio at AP bruker sametingets midler til valgkamp, jfr.
www.nrk.no/kanal/nrk_sami_radio/1.6681619
APs PR-stunt som skulle få flere til å vende NSR ryggen, ser ut til å ha fått en motsatt effekt sett ut fra de mange kommentarene som er kommet inn etter at artikkelen ble lagt ut på nett. Det er mulig vi ikke har klart å kommunisere godt nok ut det som er realiteten i saken, ettersom flere av kommentarene synes å peke i den retning. For det er riktig som det sies at det var NSR som bestilte en evaluering av læremiddelsituasjonen fordi denne ikke opplevdes som tilfredstillende. Den ferdigstilte rapporten kom omtrent samtidig med maktskiftet i sametinget, og det ble i kjølvannet av dette "avdekket" et stort boklager med gamle og til dels utdaterte samiske læremidler. Jørn Are Gaski, som ble ansvarlig rådsmedlem for læremidler, hauset opp saken og framstilte NSR og sametinget som syndebukker. På denne måten fikk han ledet oppmerksomheten bort fra de som må ta en betydelig del av ansvaret for det såkalte "bokberget" - nemlig kommunene, hvorav flere er AP-styrte. Det er kommunenes plikt å kjøpe inn samiske læremidler til samiske elever.

I ettertid kan man konstatere at saken har vært håndtert på en særdeles uverdig måte fra APs side. Både Willy Ørnebakk og Jørn Are Gaski har med sine utspill satt Sametinget i et dårlig lys, noe som har gitt vann på mølla til Sametingets motstandere. De store boklagrene viser tvert i mot at Sametinget, før AP kom til makten, gjorde det som var Sametingets ansvar - nemlig å se til at det ble produsert samiske læremidler.

Kvinners stilling i reindrifta - kun på papiret??

Spørsmålet om hvordan få flere kvinner inn i reindriften dukker tidvis opp i ulike sammenenhenger og i ulike fora. Temaet har vært utredet og det foreligger flere rapporter som slår fast at selv om det ikke nødvendigvis foreligger rettsstridig forskjellsbehandling mellom kjønnene i reindriftsnæringen, kommer kvinner ofte dårligere ut i reindriften enn menn. Dette er så veldokumentert at konklusjonen synes å være klinkende klar: kvinner kommer dårligst ut i næringen.

Vel, fakta har vi, men hva skjer i praksis?? Ganske lite, etter det jeg kan se. I 2005 var 16 % av alle driftsenhetsinnehaverne kvinner, og denne situasjonen har neppe endret seg nevneverdig siden den gang. Dette er en konsekvens av at kvinner ikke når fram i kampen om egne driftsenheter (nå kalt siidaandeler i hht. den nye reindriftsloven).

I noen av de tilfellene hvor kvinner har ønsket å ta på seg et siidalederansvar, har de møtt motstand da de ikke blir vurdert som kompetent nok fordi de mangler tilstrekkelig praksis fra den daglige reindriftsutøvelsen. Men da er det grunn til å spørre om NÅR skulle disse kvinnene ha fått all denne praksisen fra, når reindriftsloven av 1979 regelrett fjernet kvinnene fra den daglige drift???.

Industrialiseringen av reindrifta førte til fokus på kjøttproduksjon, økt mekanisering og støtteordninger ble spisset mot "aktive reindriftsutøvere" (pr. definisjon menn med driftsenheter). Her ble kvinnene de reelle taperne. Nå skal altså konsekvensene av en feilslått reindriftspolitikk bli brukt mot de kvinner som ønsker å ta på seg et lederansvar innenfor et reinbeitedistrikt.

Etter mitt syn er dette helt uholdbart, og det er på tide at man tar alle utredninger og rapporter på alvor og går i gang med konkrete tiltak. For utredninger har ingen nytte så lenge de støver ned i en skuff! Man kan for eksempel begynne med å gi de fåtalls kvinnene som ønsker egen siidaandel anldning til å få det.

Arbeiderpartiets politiske regnskap

I gårdagens Nordlys var APs Willy Ørnebakk ute å gjorde opp same-APs politiske regnskap for den periode de har sittet i posisjon i Sametinget. Som på forhånd gjettet var det læremiddelsaken som i hovedsak ble trukket fram som en "se-hva-vi-har oppnådd"-sak fra APs side.

Dersom det ikke hadde vært for at AP overtok makten like før NSRs bestilling av en evulering av læremiddelproduksjonen ble lagt på bordet, hadde AP så og si vært uten saker å føre opp på debetsiden i sitt regnskap.

At AP fant det de liker å betgne som et "bokberg" viser i allefall at det under NSRs styre ble produsert læremidler. At den ene skolereformen etter den andre har medført at en stor del av disse produksjonene ble utdatert i forhold til nye kompetansmål, kan ikke NSR lastes for. NSR kan heller ikke lastes for at mange kommuner har saldert bort innkjøp av samiske læremidler, noe som igjen har medført at bøker har "støvet ned på lager", slik Ørnebakk utrykker det. Mange av de kommunene som har valgt bort innkjøp av samiske læremidler er AP styrte, og Willy Ørnebakks massive utfall bør derfor adresseres til disse, som er de egentlige ansvarlige for "bokberget".

Når AP nå må betale dyrt for å "gi" bort gamle samiske læremidler, er de med på å premiere de kommunene som ikke har prioritert samiske læremidler. Med AP og Ørnebakks retorikk i denne saken, skyter de seg selv i foten ved å framstille Sametinget som ansvarlig for "bokbergene". Sametingets ansvar er fortsatt å påse at det blir produsert læremidler, og ikke være en vaktbikkje ovenfor kommunene som ikke følger opp sitt ansvar ovenfor samiske skolebarn.

Arbeiderpartiets valgmaskineri

Statssekretær Raimo Valle var ute i Nordlys i går sammen med Willy Ørnebakk og varslet at de vil sette inn hele sitt massive valgmaskineri inn i sametingsvalget..Hvor mye midler dette omfatter, vet bare de selv. Det som i allefall er sikkert er at det dreier seg om en betydelig andel av de 330 millionene av partistøtten som bevilges til de norske partiene på Stortinget. Oppslaget var både usympatisk og arrogant, og viser nokså klart hvordan AP opererer på maktens tide. Det viser også hvor den samiske statssekretæren har sitt fokus i forhold til samiske saker.

Selv har jeg friskt i minne at same-AP gjentatte ganger har forsøkt å fjerne deler av den potten som går til NSR fordi AP mener at NSR må ta et valg om de er et politisk parti eller en organisasjon. Med dette mener AP at NSR ikke kan få midler som begge deler. Dette mener same-AP mens de selv har en en hoveorganisasjon i ryggen som bidrar med store summer, antakelig i flere-millioners-klassen, for å drive valgkamp inn mot Sametinget. Gårdagens oppslag var i den sammenheng klargjørende for hvorfor same-AP har vært så ivrig etter å få redusert midlene til NSR. Et ytterligere økonomisk vingeklippet NSR har ingenting å stille opp med i forhold til et same-AP som får tildelt store summer fra den sentrale partiorganisasjon.

Jeg er derfor helt enig med Geir Tommy Pedersen og Aili Keskitalo om at dette utgjør et demokratisk problem. Et kjøpt og betalt same-AP har bare med å gjøre som de blir befalt fra Youngstorget, ellers kan pengekranen fort bli stengt i igjen!!

Jørn Are Gaskis "gavepakke" til samiske skolebarn.

Da APs Jørn Are Gaski ble sametingsråd i 2007 hamret han løs på NSR og fremstilte seg selv som redningsplanken for samisk læremiddelprodukjon. Nå viser det seg at han i stedet for å sikre en læremiddelproduksjon, skal i gang med å forhandle pris med forlagene om innkjøp av gamle og utdaterte lærebøker som deretter skal deles ut til samiske skolebarn.

For Gaski synes det å være viktigere at barna får en bok og ikke om denne boka tilfredstiller kompetansemålene i Kunnskapsløftet, jfr. hans uttalelse om at det er viktig " at de læremidlene som er tilgjengelig får den letteste og raskeste veien elevenes pulter". Gamle læremideler er hva Gaski kan tilby våre barn etter å ha lagt all politisk prestisje i saken.

Hva innkjøpet av disse bøkerne vil koste, vet selv ikke Gaski pr. idag. Det som i allefall er sikkert, er at det vil koste og at det nødvendigvis vil gå ut over noe annet. Vi vet at et ligger mange læremiddelprosjekter på vent, men på grunn av manglende økonomi blir de skøvet lengre og lengre bak i køen av ventende prosjekter. Gaski burde i stedet for å bruke sametingets midler til innkjøp av gamle læremidler, ha brukt sine direkte-kanaler til AP sentralt å stilt krav om at Kunnskapsdepartementet (som er ansvalig læremiddelprodusent), får igangsatt nyproduksjon av læremidler. Det er faktisk Gaskis ansvar å påse at samiske lærermidler blir produsert.

Resultatet av Gaskis "gavepakke" er at de kommunene som har vært pliktoppfyllende i forhold til å kjøpe inn samiske læremidler har ingenting å hente. I stedet sitter de frustrert tilbake og venter på nye læremidler, mens de kommunene som har brukt samiske læremidler som salderingspost blir belønnet.

Har Sametinget med dette overtatt kommunenes ansvar i forhold til innkjøp av læremidler??

Willy Ørnebakks engasjement for samisk språk.

I et leserinnlegg i avisen Framtid i Nord angriper Willy Ørnebakk NSRs språksatsning i valgkampen, hvor han mener det er å "slå inn åpne dører" bl.a fordi regjeringen i mai kom med en melding om samisk språk. Han ønsker i samme åndedrag NSR velkommen etter.

Til Ørnebakk må jeg si at jeg tror dørene var rimelig "kollåpne" når regjeringen fremmet denne meldingen. Allerede på NSR andre landsmøte i 1970 var språksatsningen et tema gjennom henstillingen til norske myndigheter om å få etablert Nordisk Samisk Institutt. På samme landmøte ble det også fremmet sak om undervisningsplaner i grunnskolen. Språksatsningen har gjennomsyret NSRs politikk i forhold til samisk språk i media, etablering av språksentra og samiske barnehager for å nevne noe og skolepolitikken var dessuten hovedtemaet for NSRs landsmøte i 1973.

Hvor var Arbeiderpartiet på denne tiden i forhold til satsningen på samisk språk??

Selv om mye har skjedd på språkfeltet siden NSR startet sin språkkamp på slutten av 60-tallet, har vi fortsatt en lang vei å gå. Språket vil derfor være et sentralt tema for NSR helt til man kommer til det punkt at man si at nord- sør og lulesamisk er blitt livskraftige språk. Jeg vil understreke at det er prisverdig at regjeringen nå fremmer en melding om temaet, og nå sitter vi med store forventinger til regjeringens konkretisering og oppfølgning av innholdet.

Et tilbakeblikk til 1969...

Jeg er i gang med å sortere papirer, og mye går i søpla av hensyn til lagringsplass. I virmmelen av papirer dukket NSRs landsmøteresolusjoner opp fra det første landsmøtet i 1969 og fram til i dag. For de av dere som skulle lure på hva NSR første resolusjoner omhandlet, skal få et lite resymé her:

1)NSR krever at de norske myndigheter bøyer seg for realitetene i Høyesteretts dom av 20. pril 1968 angående samers rett til land og vann.
"I praksis vil dette si:
- Samisk bruksrett anses jevngodt med eiendomsretten
- At myndighetene medvirker til en kartlegging av de samiske rettighetsområder
- At det ikke legger hindringer for den samiske bruksutøvelse i de aktuelle områder
- At den økonomiske gevinst fra disse ormåder går til samene selv
- Enhver innskrenkning i disse rettigheter er gjenstand for erstatning etter vanlige regler".

Hva har hendt siden da???
I 2005 ble Finnmarksloven vedtatt og med den kom også Finnmarkskommisjonen. Nå er SRU II neste steg i dette arbeidet. Den gang ble NSR karakterisert som radikal, i dag snakker flere norske partier om dette som den største selvfølgelighet!!

2) NSR påpeker ovenfor myndighetene at det også bor samer i "..kystdistriktene av Finnmark og Troms, Nordland, Sør- og Nord-Trøndelag og Hedmark".

Hva har hendt siden da???
I dag betegnes dette som det samiske bosettingsområdet i Norge!

3)NSR krever at "..Fiskeridepartementet snarest tar skritt i retning av fredning av Porsangerfjorden mot fiske med snurpere og trål" av hensyn til lokale fjordfiskere.

Hva har hendt siden da??
I dag har vi fått Kystfiskeutvalgets utredning som slår fast at fjordfiskerne har rettigheter til marine ressurser. Samiske rettighetsspørsmål er fortsatt vanskelig for norske partier, og Arbeiderpartiet våget ikke behandle saken før valget!!

4)NSR henstillet til Regjeringen om å inkludere samer i utvalget som skal utrede samiske husflid og at det "for framtiden gis plass for samisk representasjon i offentlige utvalg vedrørende den samiske befolkningen"

Hva har hendt siden da???
I dag er det naturlig at det skal være slik, men vi opplever fortsatt å måtte minne myndighetene om dette.

5) NSR krever at veimyndighetene snarest tar de nødvendige skritt for å "få gjennomført veistekningen Tana bru - Karasjok - Kautokeino, den såkalte indre riksvei"

Hva har hendt siden da???
Vel, i dag er veien der!!

Og sånn kunne jeg ha gått gjennom resolusjonene år for år. Jeg kan bare konstatere at det ikke småtteri NSR har fått kvittert ut siden 1969!

FrP stigmastiserer seg selv!

Fremskrittspartiet har startet sin valgkamp, og på torget i Lakselv dro de det hele i gang med «Innvandrervisa» som beskriver innvandrere som latsabber og snyltere (en karakteristikk også nordlendinger har fått av samme parti for noen år tilbake). I sangen heter det også at dersom FrP kommer i regjerinsposisjon, vil innvandrere bli sendt ut av Norge.

I denne sammenheng uttalte FrPs stortingsrepresentant Jan Henrik Fredriksen at mediaomtalen dette bl.a fikk gjennom Ságat var en stigmatisering av FrP. FrP trenger ikke medias hjelp til å bli stigmatisert, da de helt utmerket på egen hånd gjør den jobben selv. Når Frp innleder sin valgstand med en sang som er så treffende for de de holdninger som Frp utad fremmer, setter de også en standard for deres politikk!

Sametingsrådets retningslinjer om mineralvirksomhet

For 14 dager siden behandlet vi minerallovsaken i Sametinget, hvor NSR bl.a stilte krav om at det måtte avholdes et ekstraordinært plenumsmøte dersom det foreliggende minerallovforslaget ble vedtatt i Stortinget. Fra Ap-rådet ble dette avslått fordi de ikke hadde noen strategi eller konkrete forslag på hva som i såfall skulle behandles på dette plenumet. For noen dager siden avholdt AP-rådet en pressekonferanse hvor de fremmet retningslinjer for gruvedrift i samiske områder. I retningslinjene heter det at Sametinget vil forhandle direkte med gruveselskapene. Dette gjør de uten å ha forankret saken i plenum eller i forhold til de interessene som kan tenkes å bli berørt.

Ap-rådet er et mindretallsråd, og de kan derfor ikke fatte vedtak som går utover de fullmakter som plenum har gitt dem, spesielt i en så stor sak som dette.

Den politiske hukommelse kan noen ganger være kort, men jeg husker APs kritikk av NSR i saken om Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark, hvor AP var svært så opptatt av at saken skulle være forankret hos folket der ute. Det har man tydeligvis glemt i denne saken.

AP har gang på gang snakket om at Sametinget må "nærmere folket". Er det slik at dette kun gjelder når AP sitter i opposisjon???

Mer om sametingsrådets reindriftsmelding..

Jeg vil ikke gi slipp på behandlingen av AP-rådets melding om samisk reindrift under siste plenum. NSR fremmet sammen med Flyttsamlista og Aarjel Læstoe en omfattende merknad i saken fordi rådets melding på flere områder var mangelfull. Merknaden inneholdt konkrete tiltak, bl.a i forhold til barn og kvinner, i forhold til ivaretakelse av tradisjonskunnskap i forskningen og reindriftsforskning generelt, samt beredskap i forhold til klimaendringer for å nevne noen. Merknaden inneholdt også to setninger om motorferdsel, der vi "kom i skade" for å si at utstrakt barmarkskjøring utover det som er næringsrelatert, bør forbys. Dette skapte aktivitet blant flere av de mannlige representantene i tinget, som det jo alltid gjør når man tar ordet "barmarkskjøring" i sin munn. AP rykket også ut i media og foretok en utvidet fortolkning av innholdet i disse to setningene. Vårt budskap var å signalisere at vi ikke ønsker et frislipp i forhold til barmarkskjøring, både av hensyn til miljø og ikke minst fordi de områdene vi bruker i dag også skal kunne brukes av kommende generasjoner.

Av en merknad på 9 sider som inneholdt viktige tiltak for næringen, var det altså kun 2 setninger om barmarkskjøring som AP fant det som viktig å fokusere på. Dette ble tydeliggjort gjennom behandlingen i Sametinget, hvor AP (dessverre) parkerte debatten om reindrift til å omhandle barmarksjøring. Ved å lede oppmerksomheten bort fra reindriftssaken, unngikk dermed AP debatt rundt egen reindriftsplitikk, bl.a i forhold til framtidig forvaltning. De ledet også oppmerksomheten bort fra det faktum at de ikke støttet innholdet i opposisjonens merknad, som omhandlet konkrete tiltak i forhold til barn og kvinner, forskning og tiltak i forhold til konsekvensene av klimaendingene m.m.

Selv om NSR og AP har ulik tilnærming i reindriftspolitikken, er det Sametingets ansvar å påse at den reindriftspolitikk man fører er fundamentert i næringen. Dette har også betydning for den gjensidige tillit som er nødvendig i samhandlingen mellom reindriften og Sametinget.

APs troverdighet i reindriftssaker.

Under Sametingets plenum i forrige uke ble «Sametingsrådets melding om samisk reindrift» behandlet. Der snakket Sametingspresident Egil Olli varmt om hvor viktig det er med en god dialog med reindriften. Dette står i sterk kontrast med innholdet i AP-rådets melding om reindrift, hvor AP langt på vei sa at Sametinget skal overta forvaltningen av reindrifta UTEN at dette er forankret i næringen selv. NSR kunne ikke under noen omstendigheter støtte et forslag som i så sterk grad berører reindriften uten at de har fått anledning til å uttale seg i saken og delta i prosessen om en eventuell ny framtidig forvaltningsmodell.

Under konsultasjonene om ny reindriftslov i 2006 ble besluttet at det skulle nedsettes et utvalg bestående av Norske Reindriftssamers Landsforbund, Sametinget og departementet til å utrede den framtidige forvaltingen av reindriften. Formålet med å nedsette et slikt utvalg er at reindriften som en direkte berørt part i saken skal få anledning til å fremme sitt syn i saken og delta i prosessen. Sametingsrådet burde i stedet for å forskuttere Sametingets rolle som forvalter, ha bestrebet seg på å få nedsatt det allerede omtalte utvalget slik at man får et solid grunnlag å eventuelt bygge en ny fremtidig forvaltningsstruktur i reindrifta på.

AP har i denne saken nok engang vist at de har liten troverdighet i reindriftsspørsmål.

NEI til norske partier på Sametinget!

Fremskrittspartiet i Troms har for et par dager siden gått ut med et krav om at Norge "bryter ut" av ILO-konvensjonens artikkel 169. Årsaken til kravet er at Frp mener konvensjonen blir misbrukt i forhold til å tilkjempe seg særrettigheter på bekostning av den øvrige befolkningen.

For meg kan FrP mene hva de vil, både i forhold til denne saken og om hvorvidt Sametinget skal legges ned og om sametingsbygningen skal omgjøres til hotell. Det som ikke er greit er at samme parti stiller lister til sametingsvalget med det formål å legge død den samiske stemme i samfunnsdebatten. Selv om FrP stiller i en særklasse når det gjelder ekstreme utfall mot alt som har et samisk fortegn, har dette også en langt alvorligere side som fremtvinger en nødvendig debatt.

Når et norsk parti bruker samenes folkevalgte organ som en arena for å reversere den samiske samfunnsbyggingen og dermed også undergrave det samiske demokratiet, er det grunn til å rette et kritisk søkelys mot egen organisering. Vi har ved flere anledninger sett at parti-tilhørighet forplikter og begrenser de som representerer norske partier i Sametinget. Jeg vil tro at dette er en situasjon som er uhyre vanskelig å leve med, spesielt når det går på bekostning av utviklingen av det samiske samfunnet.

Med FrPs deltakelse i sametingsvalget er tiden kommet til å ta et prinsippielt standpunkt til hva man ønsker at Sametinget i framtiden skal være. Den debatten innbefatter også spørsmålet om norske partier skal kunne stille lister til sametingsvalget.

Torill Bakken og reindriften

Sametingsrepresentant for Finnmarkslista, Torill Bakken, uttaler at det er en skam at reindriften som en samisk næringsgruppe får ”overkjøre et annet samisk lokalsamfunn” mens ”lokalsamfunnet står helt maktesløs tilbake”. Bakken mener både reindriftsloven og reindriftens rettigheter må under lupen, bl.a fordi reindriften ”tar rettigheter fra andre samer”. Bakkens uttalelser føyer seg inn i rekken av hennes mange utfall mot reindriften.

Jeg kan ikke annet enn beklage at Bakken gjennom disse uttalelsene for det første stiller spørsmål til samiske rettigheter, i dette tilfellet reindriftens rettigheter, og nører opp om konflikter mellom reindriften og andre interesser. Selv om man som folkevalgt representerer ulike interesser og næringer, mener jeg det er en plikt for alle å påse at man ikke er med å skape/forsterke konflikter innad i det samiske samfunnet og i forhold til det øvrige samfunn.

Uten at jeg har lest Lagmannsrettens dom i Nervei-saken, antar jeg de har gjort en grundig vurdering som ledet til at reindriften vant fram med sine anførsler. Man kan være så uenig eller enig i resultatet som man bare vil, men derfra å hamre løs på en næring og gi den skylden for at nærmest all næringsutvikling i Finnmark er stoppet opp, tar jeg fullstendig avstand fra.

En øm og verkende tå...

APs nominasjon i Ávjovárre valgkrets skapte et internt kaos som kuliminerte ved at APs partisekretær Martin Kolbergs stilte krav om ny nominasjon. Dette ble støttet av APs fylkeslag. Nominasjonen ble underkjent fordi valget ikke var i henhold til kjønnsbalansen. Når det gjelder spørsmålet om kjønnsbalanse og likestilling er vi alle enige om at det er viktig å påse at det ikke blir overvekt av ett kjønn på de ulike sametingslistene. Dette er så selvfølgelig at jeg ikke skal gå nærmere inn på den problemstillingen.

Det som er mer interessant i denne sammenhengen er de mekanismene som kommer til uttrykk når en partiavhengig sametingsgruppe går utover moderpartiets vedtekter. APs sametingsgruppe har hevdet sin frie og uavhengige rolle i forhold til AP sentralt, men denne saken viser nok engang at dette er en sannhet med modifikasjoner. Dette understøttes forøvrig av Aps forumsleder i valgkretsen, som klart uttrykte i media at han hadde gitt beskjed til forumsstyret at "vi er nødt til å følge Aps regler..".

Når det gjelder APs samepolitiske valgprogram er det heller ikke fritt fram, da valgprogrammet må godkjennes av APs Landsstyre. Det kan bety at gode samepolitiske saker som står i strid med APs grunnsyn ikke vil bli godkjent. Da er vi ved kjernen av mitt lille resonnement. Hvor fri og uavhengig er APs sametingsgruppe i sitt arbeid, når det de foretar seg må ligge innenfor rammene av hva Youngstorget måtte mene? Sametinget skal være et fritt og uavhengig parlament, der samiske saker skal kunne fremmes uten at et norsk parti skal sette skranker for hva som er samepolitisk akseptabelt eller ikke. Jeg vil anta at dette er en situasjon som APs sametingsgruppe heller ikke kan leve med i lengden, såfremt man har en reell målsetning om å fremme de samiske interessene og skape trygge vilkår for den samiske samfunnsutviklingen.

Jeg antar at når APs nestleder la bredsiden til i forhold til Ailis uttalelse i nominasjonssaken, var det fordi Aili traff en øm og verkende tå i AP organisasjonen.

Når menn dreper sine kvinner...

Så har det altså skjedd igjen. En kvinne blir drept av mannen hun i en periode har delt livet sitt sammen med. Det er nesten som man tenker at dette ikke kan skje her, i den ellers så fredelige byen Tromsø. Godt skal det være om man ikke kjenner noen av de involverte, eller i allefall vet hvem de er. Hva som rørte seg i hodet til politimannen som trakk våpen mot en uskyldig kvinne innenfor en skole og barnehageområde er meg helt ubegripelig. Sjokkert kan man bare konstatere at det har skjedd. Dessverre er det ikke første gangen man hører om menn som trakasserer sine kvinner for deretter å ta livet av dem, og det vil heller ikke være den siste. Vi står ovenfor et samfunnsproblem der kvinner blir utsatt for vold og trusler fra sykelige sjalu menn med kontrollbehov. Spørsmålet er hva samfunnet kan gjøre for å på best mulig måte å forhindre at slikt skal skje igjen?

Jeg har et inntrykk av at kvinner ikke alltid blir tatt på alvor i sin kontakt med politiet når de forteller om sin redsel for mannen de lever/har levd sammen med. Kvinner må derfor tas på alvor og få den beskyttelse som kreves for at de skal slippe å måtte leve i frykt for sitt eget liv. Når kvinner blir tatt på alvor, vil også terskelen for andre bli lavere for å melde fra om trulser i heimen. Den tragiske hendelsen på Kvaløya viser også at voldsmannens ansikt kan være så mange, i dette tilfellet en høyt respektert politimann der jobben nettopp er å beskytte mot at slike ting skal kunne skje. Uansett hvor utrolig det kan virke at en tiltrodd tjenestemann kan opptre truende i heimen, må det like fullt tas på alvor dersom kvinner går til det skritt å anmelde forholdet.

Akkurat nå går mine tanker til avdødes familie og spesielt til hennes lille datter som aldri vil få se sin kjære mamma igjen. Det gjør meg så uendelig trist og så uendelig forbannet...

"Ord over grind"

Jeg liker poesi, og har et yndlingsdikt som jeg vil dele med dere. Det er skrevet av Halldis Moren Vesaas, og heter "Ord over grind". Grunnen til at jeg liker dette diktet å godt, er at det beskriver så fint relasjoner mellom mennesker..

Ord over grind
Du går fram til mi inste grind,
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som gjalt oss to.
Anten vi møttest tidt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt på at der bur du.

Så lenge eg veit du vil koma i blant
som no over knastande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.

"Hvorfor blir ikke reintallet lavere???"

Ja, dette spørsmålet stiller Riksrevisor Jørgen Kosmo seg ovenfor for NRK Samiradio . Svaret ønsker han å få gjennom en granskning av forvaltningen. Reintallsproblematikken har vært et stadig tilbakevendende tema, der fokuset ensidig har vært rettet mot næringen og dens vilje til å kutte reintallet.

Når Kosmo nå skal igangsette en granskning, håper jeg også granskningen ser på hvilke konsekvenser inngrep og rovdyr har på reintallet. Det bør i samme slengen også foretas en konsekvensanalyse av hva som vil skje med næringen over tid dersom de stadig blir pålagt å tilpasse seg de gjenværende beitearealer etter at inngrep er gjennomført. Analysen må også omfatte hvilke konsekvenser statens estimater for rovdyr har for næringen.

Jeg tror ikke man behøver å være noen forsker for å se at her er det en åpenbar sammenheng. En reinflokk som er tilpasset arealene FØR inngrepet blir gjennomført, er plutselig blitt for stor i forhold til de gjenværende arealer. Det går en smertegrense for næringens tilpasningsplikt og evne, en grense som er farlig nær ved å rokke ved selve livsgrunnlaget i mange områder da inngrepshyppigheten er stadig økende. På toppen av dette kommer rovdyrene.

Jeg blir ganske oppgitt over at når man snakker om reintallsproblematikken (som i bunn og grunn relaterer seg til noen få distrikter i Finnmark), så generaliseres dette til å omfatte hele næringen. Dermed blir en hel næring stigmatisert som en ansvarsløs miljøtrussel. Det er på tide at statlige myndigheter tar inn over seg at reintallsproblematikken ikke er en svart-hvitsituasjon, men en situasjon der staten gjennom sin inngrep- og rovviltpolitikk har et betydelig ansvar.

Samerettsutvalget II

Fristen for å komme med høringsuttalelse i forindelse med samerettsutvalget IIs innstilling nærmer seg, og de fleste institusjoner som skal uttale seg er antakelig i avslutningsfasen av det arbeidet. Det betyr at første del av denne krevende prosessen er unnagjort. Selv om utvalget har gjort et godt og grundig arbeid på flere områder i innstillingen, er det sider ved den som absolutt trenger en bearbeiding for å tilfredstille kravene i forhold til folkeretten. Fra samisk hold vil det garantert bli stilt krav om at det endelige resultatet skal ligge innenfor disse rammene. Noe annet vil ikke bli akseptert.

Kritikken i forhold til de foreslåtte forvaltningsordningene har fram til nå vært mest fokusert på. Noen har påpekt at det blir et for sterkt fokus på forvaltningsmodellene sammenlignet med alt det andre som behandles av utvalget. Selv om utvalget både fremmer forslag om en kartleggingslov, konsultasjonslov samt endringer i andre lover (som f.eks reindriftsloven), er det ikke tvil om at de fleste er opptatt av hvem som skal forvalte resteiendommen i områdene fra Troms og sørover.

Her foreslår utvalget en Hålogalandslov for Troms og Nordland, mens en endret Fjellov er foreslått sør for Nordland. For Hålogalandeiendommen som skal gjelde for for omådene Troms og Nordland skal det opprettes 6 utmarksstyrer som skal forvalte på lokalt nivå. Styret i Hålogalandeiendommen skal bestå av 2 samiske representanter valgt av Sametinget, mens fylkeskommunene oppnevner tilsammen 4 (totalt 6 repr). Utvalgsstyrene oppnevnes av kommunene og skal bestå av 2 reindriftssamiske representanter (av minst 7 repr). I fjellstyrene som skal forvalte områdene sør for Nordland, er det foreslått 2 samiske representanter av totalt 7.

Med dette som bakgrunn er det ikke særlig overraskende at det samiske folk er opptatt av forvaltningsordningene, da antall samiske representanter i disse styrene utgjør et konstant mindretall i utvalgets forslag. Jeg kan vanskelig se at dette ligger innenfor rammene av folkeretten, bl.a fordi det står i sterk motstrid til retten til selvbestemmelse.

Det samiske folks rettigheter står ikke svakere i områdene sør for Finnmark selv om de her utgjør en minoritet i mange lokalsamfunn. Tvert i mot bør samene i disse områdene gis en tilsvarende sterkere rettslig beskyttelse, noe bl.a omfanget av rettighetssaker i de sørsamiske områdene bør være et et godt eksempel på.

Med utgangspunkt i at de foreslåtte forvaltningsordningene pr. definisjon aldri vil gi samene en reell mulighet til å ivareta sine rettigheter, tror jeg definitivt at det er nettopp her slaget kommer til å stå til slutt og sist. Jeg håper derfor at vurderingene i den videre prosess ikke vil basere seg på hva som er politisk mulig, men hva som er folkerettslig forsvarlig. Dette er jeg sikker på Sametinget vil ivareta gjennom sine prosesser med statlige myndigheter i tiden fremover!!!