Når menn dreper sine kvinner...

Så har det altså skjedd igjen. En kvinne blir drept av mannen hun i en periode har delt livet sitt sammen med. Det er nesten som man tenker at dette ikke kan skje her, i den ellers så fredelige byen Tromsø. Godt skal det være om man ikke kjenner noen av de involverte, eller i allefall vet hvem de er. Hva som rørte seg i hodet til politimannen som trakk våpen mot en uskyldig kvinne innenfor en skole og barnehageområde er meg helt ubegripelig. Sjokkert kan man bare konstatere at det har skjedd. Dessverre er det ikke første gangen man hører om menn som trakasserer sine kvinner for deretter å ta livet av dem, og det vil heller ikke være den siste. Vi står ovenfor et samfunnsproblem der kvinner blir utsatt for vold og trusler fra sykelige sjalu menn med kontrollbehov. Spørsmålet er hva samfunnet kan gjøre for å på best mulig måte å forhindre at slikt skal skje igjen?

Jeg har et inntrykk av at kvinner ikke alltid blir tatt på alvor i sin kontakt med politiet når de forteller om sin redsel for mannen de lever/har levd sammen med. Kvinner må derfor tas på alvor og få den beskyttelse som kreves for at de skal slippe å måtte leve i frykt for sitt eget liv. Når kvinner blir tatt på alvor, vil også terskelen for andre bli lavere for å melde fra om trulser i heimen. Den tragiske hendelsen på Kvaløya viser også at voldsmannens ansikt kan være så mange, i dette tilfellet en høyt respektert politimann der jobben nettopp er å beskytte mot at slike ting skal kunne skje. Uansett hvor utrolig det kan virke at en tiltrodd tjenestemann kan opptre truende i heimen, må det like fullt tas på alvor dersom kvinner går til det skritt å anmelde forholdet.

Akkurat nå går mine tanker til avdødes familie og spesielt til hennes lille datter som aldri vil få se sin kjære mamma igjen. Det gjør meg så uendelig trist og så uendelig forbannet...

"Ord over grind"

Jeg liker poesi, og har et yndlingsdikt som jeg vil dele med dere. Det er skrevet av Halldis Moren Vesaas, og heter "Ord over grind". Grunnen til at jeg liker dette diktet å godt, er at det beskriver så fint relasjoner mellom mennesker..

Ord over grind
Du går fram til mi inste grind,
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som gjalt oss to.
Anten vi møttest tidt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt på at der bur du.

Så lenge eg veit du vil koma i blant
som no over knastande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.

"Hvorfor blir ikke reintallet lavere???"

Ja, dette spørsmålet stiller Riksrevisor Jørgen Kosmo seg ovenfor for NRK Samiradio . Svaret ønsker han å få gjennom en granskning av forvaltningen. Reintallsproblematikken har vært et stadig tilbakevendende tema, der fokuset ensidig har vært rettet mot næringen og dens vilje til å kutte reintallet.

Når Kosmo nå skal igangsette en granskning, håper jeg også granskningen ser på hvilke konsekvenser inngrep og rovdyr har på reintallet. Det bør i samme slengen også foretas en konsekvensanalyse av hva som vil skje med næringen over tid dersom de stadig blir pålagt å tilpasse seg de gjenværende beitearealer etter at inngrep er gjennomført. Analysen må også omfatte hvilke konsekvenser statens estimater for rovdyr har for næringen.

Jeg tror ikke man behøver å være noen forsker for å se at her er det en åpenbar sammenheng. En reinflokk som er tilpasset arealene FØR inngrepet blir gjennomført, er plutselig blitt for stor i forhold til de gjenværende arealer. Det går en smertegrense for næringens tilpasningsplikt og evne, en grense som er farlig nær ved å rokke ved selve livsgrunnlaget i mange områder da inngrepshyppigheten er stadig økende. På toppen av dette kommer rovdyrene.

Jeg blir ganske oppgitt over at når man snakker om reintallsproblematikken (som i bunn og grunn relaterer seg til noen få distrikter i Finnmark), så generaliseres dette til å omfatte hele næringen. Dermed blir en hel næring stigmatisert som en ansvarsløs miljøtrussel. Det er på tide at statlige myndigheter tar inn over seg at reintallsproblematikken ikke er en svart-hvitsituasjon, men en situasjon der staten gjennom sin inngrep- og rovviltpolitikk har et betydelig ansvar.

Samerettsutvalget II

Fristen for å komme med høringsuttalelse i forindelse med samerettsutvalget IIs innstilling nærmer seg, og de fleste institusjoner som skal uttale seg er antakelig i avslutningsfasen av det arbeidet. Det betyr at første del av denne krevende prosessen er unnagjort. Selv om utvalget har gjort et godt og grundig arbeid på flere områder i innstillingen, er det sider ved den som absolutt trenger en bearbeiding for å tilfredstille kravene i forhold til folkeretten. Fra samisk hold vil det garantert bli stilt krav om at det endelige resultatet skal ligge innenfor disse rammene. Noe annet vil ikke bli akseptert.

Kritikken i forhold til de foreslåtte forvaltningsordningene har fram til nå vært mest fokusert på. Noen har påpekt at det blir et for sterkt fokus på forvaltningsmodellene sammenlignet med alt det andre som behandles av utvalget. Selv om utvalget både fremmer forslag om en kartleggingslov, konsultasjonslov samt endringer i andre lover (som f.eks reindriftsloven), er det ikke tvil om at de fleste er opptatt av hvem som skal forvalte resteiendommen i områdene fra Troms og sørover.

Her foreslår utvalget en Hålogalandslov for Troms og Nordland, mens en endret Fjellov er foreslått sør for Nordland. For Hålogalandeiendommen som skal gjelde for for omådene Troms og Nordland skal det opprettes 6 utmarksstyrer som skal forvalte på lokalt nivå. Styret i Hålogalandeiendommen skal bestå av 2 samiske representanter valgt av Sametinget, mens fylkeskommunene oppnevner tilsammen 4 (totalt 6 repr). Utvalgsstyrene oppnevnes av kommunene og skal bestå av 2 reindriftssamiske representanter (av minst 7 repr). I fjellstyrene som skal forvalte områdene sør for Nordland, er det foreslått 2 samiske representanter av totalt 7.

Med dette som bakgrunn er det ikke særlig overraskende at det samiske folk er opptatt av forvaltningsordningene, da antall samiske representanter i disse styrene utgjør et konstant mindretall i utvalgets forslag. Jeg kan vanskelig se at dette ligger innenfor rammene av folkeretten, bl.a fordi det står i sterk motstrid til retten til selvbestemmelse.

Det samiske folks rettigheter står ikke svakere i områdene sør for Finnmark selv om de her utgjør en minoritet i mange lokalsamfunn. Tvert i mot bør samene i disse områdene gis en tilsvarende sterkere rettslig beskyttelse, noe bl.a omfanget av rettighetssaker i de sørsamiske områdene bør være et et godt eksempel på.

Med utgangspunkt i at de foreslåtte forvaltningsordningene pr. definisjon aldri vil gi samene en reell mulighet til å ivareta sine rettigheter, tror jeg definitivt at det er nettopp her slaget kommer til å stå til slutt og sist. Jeg håper derfor at vurderingene i den videre prosess ikke vil basere seg på hva som er politisk mulig, men hva som er folkerettslig forsvarlig. Dette er jeg sikker på Sametinget vil ivareta gjennom sine prosesser med statlige myndigheter i tiden fremover!!!