lørdag 4. desember 2010

Nei til "skinnsamarbeid" på Sametinget

Arbeiderpartiets flertall m/ sametingspresident Egi Olli i spissen har flere ganger understreket viktigheten av å ha et godt samarbeid mellom gruppene på sametinget, og at de vil legge til rette for det. Dette er vi alle enige om, da man erfaringsvis vet at et enstemmig vedtak fra sametinget har en helt annen styrke enn et vedtak fra delt sameting. Dette blir desto viktigere med tanke på at både sametingspresident Egil Olli og rådsmedlem Vibeke Larsen under siste plenum påpekte regjeringens manglende vilje til å imøtekomme sametinget, noe som betyr at et delt sameting vil gi et enda større handlingsrom for regjeringen til å gjøre hva de vil.

NSR her hele tiden vært innstilt på et godt samarbeid, uavhengig om man er i posisjon eller opposisjon. Det som skjedde under siste plenum var imidlertid et godt eksempel på at det er langt mellom ord og handling i APs flertallskonstellasjon.

Sametingets budsjett er på størrelse med et middels kommunebudsjett i tillegg til at en stor del av budsjettet er bundne midler. Dette begrenser handlingsrommet for å gjøre de store krumspringene. NSR imøtekom derfor flertallet på en god del av budsjettet, med noen forslag på forflytninger. Dette avstedkom et ras av innlegg fra flertallets representanter der de hudflettet NSR for ikke å ha egne meninger, at vi var blitt et halehang til AP og at vi med dette viste at vi ikke lengre var et selvstendig alternativ for velgerne.

Mens det i budsjettsaken var viktig for AP å fortelle velgerne for et enestående alternativ de er i motsetning til NSR, hadde de nok glemt saken om egne godtgjøringer som kom senere i uken. I denne saken var det svært så viktig for AP å ha et godt samarbeid med opposisjonen, der det åpenbare målet var å bruke NSR som et alibi for å høyne fulltidspolitikernes allerede skyhøye lønninger. Ettersom NSR ikke kunne akseptere flertallets opprinnelige forslag på lønnsforhøyninger, ble det inngått et komprosmiss. NSR var fullt innstilt på å stå ved dette kompromisset - helt til angrepene i budsjettdebatten kom.

Vi kan ikke akseptere at vår goodwill om samarbeid i etterkant skal bli (mis)brukt mot oss som et bilde på at NSR ikke har selvstendige meninger. Dette plenumet har vist oss at flertallets invitt om samarbeid kun er viktig i saker hvor AP og flertallet kan høste personlige gevinster. Derfor bestemte NSR seg for å gå tilbake til sitt opprinnelige forslag i godtgjørelsessaken i stedet for å stå på kompromisset som var gjort i samarbeid med flertallet.

Med utgangspunkt i at AP etterlyser NSR som et reelt alternativ for velgerne, er godtgjørelser kanskje en av de beste sakene å vise hvor skillet går mellom AP og NSR. Mens NSR er opptatt av samesaken og utviklingen av det samiske samfunnet, er AP opptatt av å styrke egne posisjoner og dertil store lønningsposer.

For de som er opptatt av at det samiske samfunnet skal gå framover, har AP og flertallet gjennom godtgjørelsessaken ettertrykkelig vist at behovet for et alternativ aldri har vært større.

fredag 5. november 2010

NSR utvikler opposisjonsrollen

Sametingets kontrollutvalg har for første gang i sametingets historie gjennomført en åpen høring. Det er forsåvidt artig å være med på en historisk begivenhet, selv om dagen i dag ikke har gitt rom for slike refleksjoner før nå ved leggetid. Det er ikke til å legge skjul på at man er sliten etter en lang og intens dag, spesielt fordi vi gjennom hele dagen har vandret i "upløyd mark". Det har i seg selv har gitt rom for noen refleksjoner.

NSR har gjennom 18 år sittet med flertall i Sametinget. Gjennom rollen som et posisjonsparti har vi staket ut veien for Sametinget som institusjon og kjempet for anerkjennelsen av samiske rettigheter. Når Ap overtok makten, gikk de til et ferdig dekket bord.

Ved maktskiftet i 2007 var det derfor grunn til å tro at AP, etter 18 år i opposisjon, hadde staket ut noen retninger for opposisjonsrollen. Men slik var det altså ikke. Dagen i dag er et synlig bevis for det.

Når vi gjennom høringen har skrevet et nytt kapittel i sametingets historie, forteller dette også noe annet. Nemlig at NSR gjennom sine 18 år i posisjon forvaltet sin posisjonsrolle på en slik måte at AP ikke fant grunn til å gjennomføre høringer. Dette er sånnsett en god attest for NSR å ta med seg videre i sitt politiske arbeid.

mandag 4. oktober 2010

Om et "gammelkommunistisk sentralstyrt regime"..

I forrige uke ble Strategiplan for samisk kirkeliv behandlet i Sametingets plenum. Ettersom språklovens regler kun omfatter individrettede kirkelige handlinger, ble det fremmet et forslag fra NSRs side om at språkloven også må gjelde for kirkelige felleskapshandlinger som vielser, dåp, nattverd m.m.

AP snakket varmt om betydningen av samisk språk i kirkelig sammenheng, men kunne likevel ikke støtte NSRs forslag med begrunnelse om at innholdet i NSRs forslag uansett ville bli ta opp med departementet fra rådets side. Altså: AP stemmer ned et forslag i plenum, men bebuder likevel at saken er så viktig at de vil jobbe for å få gjennomslag for det i forhold til myndighetene. Hvordan skal flertallet bringe videre en sak som Sametingets flertall selv har stemt ned? I realiteten vil det innebære at rådet handler på tvers av et plenumsvedtak.

Flertallet viser med denne avstemningen at de ikke har noen intensjoner om å støtte forslag fra opposisjonen, selv om det bidrar til å gjøre et bra vedtak enda bedre. Forslaget fra NSR er godt forankret i hva Samisk kirkeråd spesielt er opptatt av, og da bør man legge maktarrogansen til side og lytte til hva de som blir berørt mener om saken. Dette handler om å ”ta temperaturen på det samiske samfunnet”, noe jeg har snakket om i tidligere blogginnlegg.

I Sagats leder den 2. oktober ble det i forbindelse med Aps agering i plenum uttalt at: ”Flertallsdiktatur er en dårlig form for demokrati”. Dette er jeg helt enig i. Aps håndtering av kirkesaken fikk meg til å tenke på en uttalelse fra parlamentarisk leder i AP, Willy Ørnebakk, under beretningsdebatten i forrige uke. Som en tiltale på NSRs kritikk av sametingsrådets manglende synlighet i samfunnsdebatten sa Ørnebakk at: AP ønsker ikke å styre debatten etter et ”gammelkommunistisk sentralstyrt regime”. Kanskje flertallet også bør foreta en drøftelse av dette i forhold til deres egen håndtering av innspill og forslag fra opposisjonen?

søndag 3. oktober 2010

HØST..

Selv om jeg ikke er noe høstmenneske, er det umulig å ikke like de flotte høstdagene vi har hatt den siste uka. Naturen har for alvor ikledt seg sin fineste høstskrud, og den står der svært så innbydende - rett utafor stuedøra. Mathias og jeg har hatt noen flotte skogsturer de siste dagene..Det er så hærlig å dele slike stunder med en liten gutt som lar seg fasinere av alt han ser.

Han forundrer seg over et flott edderkoppspinn i høstlyngen som er prydet med små glitrende vanndråper..Et lite hull under en stein setter barnefantasien i sving - kanskje bor det et lite troll der, eller noe så alminnelig som en røyskatt??Hvem vet..Vi spiser store og gode tyttebær på tur opp i lia, og plutselig må jeg trø til for å få løs en liten barnefot som har satt støvelen fast i et klatretre..

Mens vi sitter i lyngen og nyter en sjokoladebit, spretter lillegutt opp. Han har funnet en stein som til forveksling er svært likt et hjerte - "mammas hjerte".."For jeg er jo ditt hjerte, mamma - er jeg ikke????". Selvfølgelig er han det. Vi starter på turen ned i gjen, mens lukten av høst blir sterkere i lyset fra de siste solstrålene som ønsker oss en riktig god kveld. Røde i kinnene og fulle av nye opplevelser kommer vi hjem til en varm kopp kakao og mammas nybake hveteboller. For en hærlig høstdag..

onsdag 29. september 2010

Sakstørke i Sametingsrådet??

Det samiske samfunnet er i stadig endring – og vi er i en fase hvor det skjer veldig mye, blant annet i forhold til kraftutbygginger og gruvedrift. Ettersom disse utbyggingene i stor grad berører samiske interesser, er det viktig at Sametinget er synlig, at de holder seg oppdatert og følger opp de prosessene som skjer i kjølvannet av de store utbyggingsprosjektene.

Det er stadig fokus på viktige samepolitiske saker i media – og disse debattene skjer som oftest UTEN engasjement fra sametingsrådet. Det er derfor grunn til å spørre: Hvor er Sametingsrådet i samfunnsdebatten?

I tillegg til at sametingsrådet er mer eller mindre fraværende i debattene, blir det heller ikke tatt initiativ til nye saker som Sametinget kan jobbe videre med. Rådet har både tidligere og på dette plenumet fått rekke nye saker på bordet, men rådet makter ikke å omsette dette til politikk. Det viser blant annet den tynne saksmengden som tilflyter komiteene.

Sakstørken hos rådet kan i allefall ikkje være begrunna ut fra at det samiske samfunnet er gått tom for nye saker – for utfordringene står i kø.

Når rådet bedriver politikk bak lukkende dører og er mer eller mindre usynlig i samfunnsdebatten, bidrar dette til at Sametinget gradvis fjerner seg fra det folk vi skal betjene. Det bidrar også til at interessen for sametinget blir stadig synkende. Dette bør være et varsku til de som sitter med det daglige politiske ansvaret.

Tidligere sametingspresident Sven – Roald Nystø uttalte i forbindelse med inngåelsen av konsultasjonsavtalen i 2005 at «Sametinget har med denne avtalen befestet sin konstitusjonelle stilling i Norge». Er vi i ferd med å miste dette fotfestet???

Tør, tør ikke???

Sametinget har nylig behandlet Innspill til reindriftsavtalen, hvor det ble rettet et spesielt fokus på arealproblematikken i reindriften. Dette er med rette en stor og viktig sak som fortjener en grundig og skikkelig behandling.

En bærekraftig reindrift forutsetter et stabilt ressursgrunnlag. I dag utgjør omfanget av gjennomførte og planlagte inngrep i beiteland en så stor trussel mot reindriften at det er i ferd med å slå beina under næringen. Dette er svært bekymringsfullt. Inngrep i beitearealer representerer ikke bare tap av beiteland, men også inngrep i reindriftens rettigheter.

I første halvdel av 2010 var det i forhold til kraftutbygginger alene - over 260 planlagte prosjekter med lokalisering innenfor reinbeiteområder. Fra NVEs side er det signalisert at dersom kraftlinjen kV 420 blir bygget, vil dette legge til rette for flere kraftanlegg som kan tilknyttes linja. Her snakker vi både om nye vindmølleparker og småkraftanlegg. Dersom kV 420 blir bygd, er det derfor grunn til å tro at antallet på framtidige kraftutbygginger blir mangedoblet. Disse inngrepene kommer i tillegg til gruvedrift, utbygging av store hyttefelter med mere.

Under debatten om Sametingsrådets beretning i går, ble det fra Aps side slått et poeng ut av at når reindriften trenger hjelp – ja, så kommer de løpende til Sametinget – men ellers er de ikke interessert i Sametinget. Arealproblematikken handler ikke bare om det faktiske inngrepet – det handler også om en urfolksnæring som er i ferd med å forsvinne som følge av et massivt ekstern press. Når dette i tillegg er ferd med å rokke ved selve eksistensgrunnlaget for næringen, da utgjør det også et folkerettslig problem – og det bør absolutt ligge innenfor Sametingets ansvarsområde.

Sametingspresident Egil Olli snakket under beretningsdebatten i går om at han var opptatt av skikkelige prosesser før rådet kunne bekjentgjøre sine holdninger i større politiske saker, blant annet i forhold til kV 420. Grundige prosesser synes ikke å gjelde i forhold til arealproblematikken, all den tid AP og flertallet stemte i mot å fremme arealsituasjonen i reindriften som en ny sak for plenum.

I henhold til Ollis presisering om at rådet daglig jobber med arealsaker, skulle de ha et godt grunnlag for å fremme en slik sak for plenum. Kanskje er arealsaken et så kontroversielt tema i flertallet at de rett og slett ikke tør å fremme dette som en egen sak?

Høytflyvning og dotter i ørene..

I går kunne vi høre fra sametingets talestol at Aps sametingsrepresentant Skjalg Jensen fikk ”dotter i ørene av å høre NSR snakke”. Dette henger kanskje sammen med hans uttalelser på et plenum tidligere i år, hvor han med en harmdirrenede pekefiner uttalte fra samme talestol at ”Én ting må dere (dvs. NSR) bare ha klart for dere…Det er VI som er i FLERTALL og det er VI som bestemmer…” .

Etter at AP, innenfor Jensens valgkrets, fikk nok stemmer til at han kom inn på Sametinget - i tillegg til at AP-gruppa ble sittende i posisjon, ble dette kanskje en noe bratt kurve opp i skyene for Jensen?

I allefall kan det tyde på at han nå er på tur inn for landing – og da vet man at problemet med ”dotter i ørene” fort kan melde seg. Jeg håper imidlertid at hørselen er på plass til neste plenum, og at han til da har bidratt til mange konstruktive og gode samepolitiske saker slik at vi får gjort det vi er kommet for – nemlig å utvikle en best mulig samepolitikk for det samiske samfunnet!